Kysten gir, men hva får kysten tilbake?

I tredje kvartal leverte selskapet et resultat på 12,4 milliarder dollar. 78 prosent av dette går rett i den norske statskassen. I løpet av de tre siste månedene får altså staten 77 milliarder skattekroner – en fordobling sammenlignet med i fjor. I 2025 var hele skatteregningen til Equinor 18,5 milliarder kroner.

Tar vi med alle andre skattekroner som kystbefolkningen betaler, blir beløpet formidabelt.

Da er det rett og slett hårreisende å se hvor knipen finansministeren er med å betale penger tilbake til kystbefolkningen. I forslaget til statsbudsjett har vi ramset opp en rekke kutt som karakteriseres som smålige. Hvorfor setter regjeringen seg i et så dårlig ly? Det er snart valg.

Nylig så jeg en tegning fra VGs fenomenale tegner Roar Hagen. I tegningen satt finansministeren i en svart bil. «Mitt hjerte tilhører statsfinansene, ikke bedrifter eller privatpersoner» var teksten på bildet. En ny innertier fra Hagens penn.

Vi kan selvsagt ikke forvente rekordresultater fra oljevirksomheten hvert eneste kvartal fremover. Men nå har finansministeren fått utrolig mye penger i kassen. Det må da være et krav at en del av disse pengene går til varige investeringer i landet vårt. Kanskje kan gjelda som sykehusene skylder staten for nye sykehusbygg, betales ned slik at pasientbehandlingen ikke blir ytterligere rammet.

Kanskje mange av de forhatte bompengeprosjektene også kan løses ut slik at vi slipper slike Bypakker som gjør at Kristiansund er blitt en delt by. Ja, det er nok av gode prosjekter å bruke penger på uten at det skaper ny inflasjon og rentekaos.

Det å legge alle pengene i et Oljefond som spekulerer i alle verdens aksjer er i alle fall et risikabelt prosjekt. Det å invester på landjorda i Norge er noe også fremtidige generasjoner vil ha nytte av.