LESERBREV
Språket vi bruker former Kristiansund
«Det er jo bare sånn det er her», «Typisk Kristiansund». Slike uttrykk har jeg hørt i mange varianter over tid. Og kanskje er det nettopp der noe viktig starter – i måten vi snakker om stedet vi bor på.
En tanke jeg har hatt med meg i mange år er at språk skaper virkelighet. Det vi snakker mye om, blir også det vi begynner å oppfatte som sannheten. Ikke nødvendigvis fordi det er hele bildet, men fordi det er det vi gjentar, forsterker og formidler.
I Kristiansund ser vi dette tydelig blant annet i sosiale medier og i det lokale ordskiftet. Frustrasjon får ofte mer plass enn nyanser, og inntrykket av byen og utviklingen kan fort bli mer negativt enn det mange faktisk opplever i hverdagen.
Annonse
Kritikk er nødvendig. Uten den stopper utvikling. Og uenighet kan være en drivkraft. Men når fortellingen blir ensidig, påvirker det også hvordan vi ser på stedet vårt og ikke minst på hverandre.
Jeg har for eksempel sett kommentarer om at ungdom i Kristiansund bør flytte vekk, og ikke komme tilbake. Det er sterke ord. For hva gjør det med en by når slike utsagn får feste? Hvis vi stadig gjentar at framtiden finnes andre steder, er det også en risiko for at vi bidrar til nettopp det.
For hvem ønsker å satse, bygge liv og komme tilbake til et sted som først og fremst omtales som et sted man bør forlate?
Dette handler ikke om å pynte på virkeligheten eller å dempe viktig kritikk. Men om å være bevisst på at vi også former Kristiansund gjennom språket vi bruker om byen vår.
Kanskje er det verdt å spørre: Er vi bare observatører av byen vår – eller er vi også med på å skrive historien om den, hver gang vi åpner munnen eller raser over tastaturet?
mvh
Linda Dalseg Høvik
Varaordfører
Kristiansund kommune
