KOMMENTAR
Sissel, har du glemt hvor du kommer fra?
Statssekretær Sissel Kruse Larsen i Finansdepartementet – en av finansminister Jens Stoltenbergs nærmeste medarbeider – synes å ha glemt hvor hun kommer fra, nemlig Kristiansund.
Publisert
Sist oppdatert
Det er selvsagt hyggelig at eliten i Finansdepartementet leser Nordmørsposten og mine kommentarer.
Men det synes ikke som om dere tar budskapet inn over dere. Det er lagt frem et statsbudsjett som Arbeiderparti-ordførere landet rundt fortviler over på grunn av alle smålige kutt som skaper fortvilelse. For mange sosialdemokrater vil arrogansen til Oslo-eliten i Arbeiderpartiet gjøre at dere får en vanskelig valgkamp.
Annonse
Dere politikere i Storting og Regjering skal være folkets tillitsmenn. Dere representerer hele landet – et helt folk. Har dere glemt det?
Staten Norge flommer over av penger. Mange av de pengene som nå kommer inn i statskassen kommer faktisk fra Kyst-Norge, men hva får kystbefolkningen tilbake. Selv ørsmå bevilgninger for å redde stavkirkene våre – kulturarven – fjerner dere med et pennestrøk.
Ser dere ikke fortvilelsen rundt om blant partifellene deres?
Og hva med de trofaste Arbeiderparti-velgerne som nå sier at nok er nok? De flykter over til Fremskrittspartiet som om det skal være en trygg havn.
Selvsagt er meningsmålinger meningsmålinger og ikke valg.
Men ser dere ikke skrifta på veggen? Ser dere ikke forbannelsen når dere politikere bygger luksusarbeidsplasser i et nytt Regjeringskvartal som selvsagt er finansiert fullt ut over statsbudsjettet, mens de forhatte helseforetakene må betale renter til staten på nye sykehusbygg. Hvem betaler prisen?
Jo, alle pasientene som ikke får behandling på grunn av at dere tviholder på en svært så tvilsom modell for å drive sykehusene.
Ser dere ikke galskapen når det er flere helsedirektører enn ambulanser i dette landet?
Budskapet deres er at folk har det mye bedre enn før. Dere ser på SSB sine tall som bibelvers. Men stemmer kartet med terrenget? Den tanken synes for dere på være fremmed. Dere hører jo ikke på folk. Dere hører ikke på deres egne folk en gang. Dere vet best selv. Denne arrogansen vil koste dere dyrt.
Din sjef Jens Stoltenberg sto i sin tid frem og garanterte for at Kristiansund sykehus skulle leve. Vi har alle sett hva den garantien var verdt.
Slik er det dessverre på mange områder av politikken. Dere er i ferd med å miste momentet – og det i sak etter sak.
Når en finansminister elsker statsfinansene mer enn sitt eget folk er noe feil.
Dere er i ferd med å ødelegge den strømpolitikken som deres forgjengere har bidratt til å bygge opp i generasjoner. Arvesølvet vårt er satt i spill på børsen. Strømmen - et av Norges aller mest attraktive konkurransefortrinn er tapt. Kanskje for alltid.
Norgespris er plaster på et sår som aldri vil gro om det ikke gjøres drastiske endringer i strømpolitikken. Evnen til å snu synes dere å mangle.
Dere sa at nå var det vanlige folk sin tur. Jeg tror ikke at vanlige folk har sett det. Utgiftene galopperer. Dere sier at det er reallønnsvekst. Ja, noen har hatt en kraftig vekst i sine inntekter, men det gjelder sannelig ikke alle.
Det er derfor så mange velgere rømmer partiet ditt. Dere hører jo ikke lenger på vanlige folk som var ryggraden i Arbeiderpartiet.
Dere snakker om ansvarlig pengebruk på inn- og utpust. Dere snakker om å forbedre velferdsstaten som deres forgjengere har lagt grunnlaget for. Dere bør takke alle som gjennom et langt liv har bidratt til at vi har fått det så bra som vi har det i Norge.
Men mange føler seg glemt. Det er fortsatt ikke for sent å snu. Men evnen til å lytte synes dere høyt oppe i maktapparatet å ha mistet. Dere synes også å glemme at dere er folkets tillitsvalgte. Maktarroganse er en farlig sykdom. Det har ført til fall og sammenbrudd av kulturer mange steder rundt om i verden gjennom årtusener.
Avstanden mellom dere høyt oppe i maktapparatet og folk flest har vel aldri vært større enn i dag. Det har sin pris. Hva prisen blir får vi se ved det kommende valget.
Jeg var i sin tid politiker. Da sto jeg opp for velgerne mine. I mer enn 60 år har jeg vært pressemann. Det meste av tiden har jeg vært ansvarlig redaktør. Da sto jeg opp for leserne mine. Det vil jeg fortsatt gjøre. Nå er Nordmørspostens lesere min arena.
