LESERBREV
Det viktigste er hvordan folk faktisk har det
Det virker ikke som om journalist og kommentator Per Helge Pedersen forstår at folk i Norge lever ulike liv, og at folks hverdagsøkonomi er mangfoldig.
Det er bra at vi diskuterer politikk og at mange har innspill til hvordan ting kan bli enda bedre. Norge er et langstrakt og mangfoldig land, og ingen kan vite helt hvordan noen andre har det.
Vi vet derimot hvordan det går for det store flertallet, og vi har tall som forteller oss om den økonomiske hverdagen for dem som ikke tilhører denne gruppen.
Tallene er tilgjengelige for alle hos Statistisk sentralbyrå (SSB), og da må man forvente at kommentatorer baserer sin fortelling om hvordan det går i økonomien på fakta.
I et innlegg til Nordmørsposten den 24. oktober skriver Per Helge Pedersen at «middelklassen begynner å få problemer» og at «stadig flere har problemer med å få endene til å møtes». Pedersen skriver konstaterende, men uten å vise til dokumentasjon for påstandene sine.
Fakta forteller oss imidlertid at mens prisene de tre siste årene har steget med om lag 10 prosent, så har på samme tid lønningene steget med mer enn 15 prosent. Nordmenn flest har med andre ord fått høyere kjøpekraft, og vi forventer at neste år blir det fjerde året på rad hvor kjøpekraften øker. Det gjelder også når vi tar hensyn til skatt og renteutgifter.
Også jeg møter enkeltpersoner som ikke kjenner seg igjen dette. Selv om jeg til daglig jobber i regjeringen, har jeg tett kontakt med mitt eget kommune- og fylkesparti, og ikke minst med mange som lever annerledes enn meg selv. Folk har det forskjellig og lever forskjellige liv. Jeg kan likevel forsikre Per Helge Pedersen om at det går an å ha to tanker i hodet på en gang.
Man kan vite hva fakta forteller oss om det store bildet, og samtidig ta folk som ikke passer inn i det bildet på alvor. På samme måte som at virkeligheten ikke kan sammenfattes i ett tall, kan den heller ikke oppsummeres i én følelse eller ett hjertesukk fra en aviskommentator.
At folk får bedre råd, betyr ikke at alle har fått god råd. Det er fortsatt for mange som sliter med å få endene til å møtes. Derfor vil regjeringen fortsette med trygg økonomisk styring som sørger for at folk har en jobb å gå til. Det er det viktigste for folks hverdagsøkonomi.
Velferdsstaten gjør i tillegg folks hverdag mindre sårbare for svingninger i hverdagsøkonomien. Folk i landets kommuner skal ha tilgang til gode velferdstjenester, derfor foreslår regjeringen blant annet å styrke kommunenes frie inntekter i neste års budsjett. Regjeringen foreslår totalt 250 milliarder kroner til sykehusene i 2027. Dette sikrer styrket sykehusøkonomi, flere sykehjemsplasser og raskere og mer moderne helsehjelp.
Fremfor kortsiktige løsninger har vi tro på ansvarlig pengebruk og at vi bevarer og forbedrer velferdsstaten. Slik legger vi til rette for at økonomien og lønningene kan vokse og at folk har en jobb å gå til. Det er det viktigste for alle, hvor ulike vi enn er.
Statssekretær Sissel Kruse Larsen i Finansdepartementet