LESERBREV
Politikere som ikke gjør nok?
Det er mange som med rette er urolige for utviklingen i spesialisthelsetjenesten i Kristiansund og på Nordmøre. Det er jeg også.
Når det diskuteres reduksjon i ambulanseberedskap, framtiden til DPS, innholdet i SNR Kristiansund og utviklingen av DMS, samtidig som det varsles store økonomiske utfordringer i Helse Møre og Romsdal, er det forståelig at både frustrasjonen og utålmodigheten vokser.
For ordens skyld: SNR Kristiansund er spesialisthelsetjenestens tilbud i Kristiansund - altså tilbudene Helse Møre og Romsdal har ansvar for. DMS Kristiansund er det bredere konseptet, der SNR Kristiansund inngår sammen med kommunale, interkommunale og eventuelt andre helsetjenester. Den opprinnelige planen la nettopp til grunn at en stor del av spesialisthelsetjenestetilbudet skulle gis i Kristiansund, samtidig som kommunen og spesialisthelsetjenesten skulle utvikle DMS sammen.
Annonse
I debatten blir det ofte spurt: Hva gjør politikerne i Kristiansund? Og hva gjør Arbeiderpartiet, som tross alt sitter med helseministeren?
Det er legitime spørsmål. Men hvis vi skal diskutere hva lokalpolitikerne faktisk har fått til, bør vi også se på resultatene - ikke bare på hvor høyt det ropes i offentligheten.
Gjennom mange år har politikere i Kristiansund og på Nordmøre, fra flere partier, jobbet opp mot egne partier, regjeringer, stortingsgrupper og helsemyndigheter. Det arbeidet har gitt konkrete utslag.
Stortinget vedtok i 2021 at regjeringen skulle instruere Helse Midt-Norge om å sikre fortsatt drift ved fødeavdelingen i Kristiansund. Senere kom særskilte midler til rekrutterings- og kompetansetiltak på Nordmøre og i Romsdal, med sikte på blant annet fødetilbudet i Kristiansund.
I 2023 kom en egen engangsbevilgning på 15 millioner kroner til Kristiansund sykehus, primært knyttet til ortopedisk virksomhet, utstyr og bygningsmessige tilpasninger.
I statsbudsjettet for 2024 kom det i tillegg en varig særskilt bevilgning til tiltak i Kristiansund. Midlene skulle styrke DMS, legge til rette for samling av poliklinisk psykisk helsevern og bidra til bedre samhandling og et styrket pasienttilbud.
Vi har også har fått et tydelig politisk spor for protesekirurgien: Foretaksmøtet i Helse Midt-Norge 12. juni 2025 slo fast at piloteringen skal følges opp med sikte på tilbakeføring til SNR Kristiansund dersom kriteriene for piloten blir oppfylt.
I tillegg kommer det brede spesialisthelsetjenestetilbudet som gjennom tidligere vedtak er lagt til SNR Kristiansund - blant annet poliklinikk, dagbehandling, dagkirurgi, bildediagnostikk, laboratorietjenester og flere fagområder.
Slike resultater oppstår ikke fordi noen i Oslo eller Stjørdal plutselig får en god ide om å styrke helsetjenestene i Kristiansund. De kommer etter arbeid fra lokale fagmiljøer og politikere i Kristiansund og på Nordmøre - fra flere partier - som har presset sine egne partigrupper og regjeringer over tid.
Så kan noen mene at vi burde gjort mer, tidligere eller annerledes. Det er en helt grei politisk diskusjon. Men det er noe annet enn å si at Kristiansundspolitikerne sitter stille og ser på.
Det viktige for meg er at vi skal holdes ansvarlige for det vi faktisk har ansvar for.
Kristiansund kommune bestemmer ikke hvilke spesialisthelsetjenester Helse Møre og Romsdal skal drive i SNR Kristiansund, hvor mange ansatte foretaket skal ha eller hvordan foretakets økonomiske ramme skal fordeles mellom sykehusene.
Men vi kan påvirke.
Lokale helsetjenester derimot - de har vi ansvar for. Da kommunedirektøren tidligere i år foreslo et vesentlig smalere kommunalt innhold i DMS enn det bystyret hadde vedtatt i 2023, valgte vi politisk en annen retning.
Vi slo fast at vedtaket fra 2023 fortsatt gjelder. Vi ba om en konkret plan for hvordan de kommunale tjenestene kan etableres i sykehusbygget, med både lokalisering og økonomiske konsekvenser.
Vi vil mer enn bare å flytte noen kommunale kontorer og tjenester inn i et gammelt sykehusbygg. Vi ba om at mulighetene for å utvikle DMS Kristiansund som et bredere samhandlingssenter skulle utredes sammen med spesialisthelsetjenesten, avtalespesialister, private og ideelle helseaktører og kompetanse- og forskningsmiljøer.
Målet vårt er mer aktivitet og flere helsetilbud i Kristiansund, ikke mindre.
Arbeiderpartiet har et særlig ansvar. Jeg representerer Arbeiderpartiet. Vår helseminister er Jan Christian Vestre. Derfor forstår jeg godt at forventningene til oss er større.
Det ville være for enkelt å svare at «dette bestemmer helseforetaket». Helseministeren har betydelig styringsmyndighet over de regionale helseforetakene gjennom blant annet foretaksmøter og oppdragsdokumenter.
Men det motsatte bildet - at helseministeren kan gå inn og detaljstyre alle disposisjoner i hvert helseforetak- er heller ikke riktig. Vi har en helseforetaksmodell som Stortinget har vedtatt gjennom lov. Vil man endre eller avvikle den modellen, må et flertall i Stortinget gjøre det.
Arbeiderpartiet sitter også i mindretallsregjering. Når det etterlyses mer penger eller endringer i styringsmodell, er dette spørsmål som krever flertall i Stortinget. Ansvaret for å løfte SNR Kristiansund nasjonalt ligger derfor ikke bare hos ett parti. Lokale politikere fra flere partier har sterke forbindelser til egne stortingsgrupper, og jeg håper alle bruker dem.
Vedtakene om SNR Kristiansund står fortsatt. Det er et viktig poeng i dagens debatt.
Helseministeren har ikke opphevet vedtakene om SNR Kristiansund. Tvert imot har Vestre så sent som i sommer vært tydelig på at SNR Kristiansund skal bestå og videreutvikles, og at et bredt spesialisthelsetjenestetilbud i Kristiansund ligger fast.
Så er spørsmålet: Hva er et politisk vedtak verdt dersom helseforetakets økonomiske rammer gjør det svært vanskelig å gjennomføre det?
Det er her regjeringen og Stortinget kommer inn. Alle de 27 ordførerne i Møre og Romsdal har nå samlet bedt regjeringen om en ekstraordinær økonomisk løsning for Helse Møre og Romsdal.
Noe av utfordringen Helse Møre og Romsdal peker på, handler om investeringer, renter og avskrivninger. Her skjer det faktisk noe nasjonalt. I februar i år vedtok Stortinget at regjeringen skal legge fram forslag til en ny helhetlig finansieringsmodell som skal sikre at sykehusinvesteringer ikke går på bekostning av driften. Minst ett av alternativene skal innebære å skille drift og investeringer, og regjeringen skal også utrede statlige lån til helseforetakene uten rentemargin.
Det arbeides også med hvordan tilgjengelig kapasitet i spesialisthelsetjenesten kan brukes bedre. Regjeringen har allerede gitt helseforetakene beskjed om å samarbeide på tvers av helseforetak og sykehus slik at kapasitet utnyttes bedre, og i 2026 er det varslet nye aktivitetsinsentiver for sykehus som behandler flere pasienter.
Jeg mener neste steg bør være finansieringsordninger som gjør det økonomisk attraktivt å bruke ledig kapasitet også på tvers av helseregionene når pasienter står i kø andre steder. Det vil være interessant for SNR Kristiansund. Har vi ledig kirurgisk kapasitet og kompetanse, bør det være en fordel for Helse Møre og Romsdal å bruke den til å behandle pasienter som ellers må vente i andre deler av landet - ikke en økonomisk ulempe.
Dette løser ikke Helse Møre og Romsdals problemer i morgen, men det illustrerer poenget mitt: Mange av utfordringene vi nå står i krever endringer i selve systemet, ikke bare høyere stemmebruk fra rådhuset i Kristiansund.
Jeg forventer også mer av vår egen regjering. Det er ikke vanskelig for en lokal Arbeiderpartipolitiker å si det.
Når vår egen helseminister har slått fast at SNR Kristiansund skal bestå og videreutvikles, forventer jeg også at det settes tilstrekkelig økonomisk og styringsmessig kraft bak de ordene. Hvis helseforetakets økonomi gjør at vedtatte tilbud likevel bygges ned, har vi et problem som ikke kan løses ved bare å vise til gamle vedtak.
For Kristiansund Arbeiderparti er ambisjonen ganske enkel:Vi vil verken ha et svekket SNR Kristiansund eller et mindre DMS.
Vi vil ha et sterkt SNR Kristiansund med et bredt og reelt spesialisthelsetjenestetilbud. Og vi vil utvikle DMS Kristiansund som et samhandlingssenter, med kommunale tjenester, spesialisthelsetjenester, andre helseaktører og plass til utvikling og innovasjon.. Vi mener også at disse tjenestene hører hjemme i sykehusbygget i Herman Døhlens vei 1.
Vi kommer til å holde både helseforetaket og vår egen regjering ansvarlige for at de politiske beslutningene om Kristiansund faktisk blir fulgt opp.
Det er også forskjell på å ha innflytelse og å ha styringsrett. Lokale politikere kan påvirke, presse, foreslå, mobilisere og få gjennomslag for vedtak og penger.
Når politiske vedtak og styringssignaler er gitt, forventer vi at regjeringen sørger for at de økonomiske og organisatoriske rammene gjør dem reelt gjennomførbare.Helseforetakene må på sin side forholde seg til de politiske vedtakene som faktisk er gjort.
Berit Tønnesen
Gruppeleder
Kristiansund AP
