KOMMENTAR
Norgespris er i spill
I fjor hentet staten inn 32,6 milliarder kroner fra kraftsektoren, skriver E24. Det er betydelig mer enn det som ble betalt ut i strømstøtte til husholdningene.
Publisert
Sist oppdatert
Det store spørsmålet nå er hva som skjer med Norgesprisen, og om også bedrifter og offentlige bedrifter får glede av den. Norgesprisen er i år 50 øre medregnet moms. Blant regjeringskameratene er det stor uenighet om hvor høy prisen blir neste år. Uansett vil staten tjene på det kraftsystemet vi har i dag.
Mange eksperter har uttalt seg negativt til at Norgespris også skal gjelde bedrifter. Nylig kom det anslag på at næringslivet har betalt 580 milliarder strøm fra 2022 til midten av 2026. Det er 234 milliarder kroner mer enn i tilsvarende tidsperiode frem til 2022 i følge E24.
Annonse
Det er ikke tvil om at staten tjener grovt på strøm. I toppåret 2023 tjente staten 91,8 milliarder på kraft, mens husholdningene fikk strømstøtte på 16,4 milliarder kroner, skriver nettstedet.
Nå har strømprisen i lange tider vært høy, og i år vil utbetalingene gjennom Norgespris gå betydelig opp. Veldig mange har valgt denne ordningen, men det er oppsiktsvekkende mange som fortsatt ikke har meldt seg på Norgespris. Det koster de som blir stående utenfor tusenvis av kroner i året.
Det hevdes at Norgespris er årsaken til at magasinene tømmes. Det er ikke riktig. Den enorme eksporten av kraft er en av de store syndebukkene. Men næringslivet gjennomfører nå en stor overgang til elektrisitet. Se bare på hva som skjer med busser, ferjer, anleggsmaskiner m v. Men også mye industri går over til elektrisk drift i mange prosesser.
Norgespris får også skylda for at lav pris stopper folk til å satse på varmepumper og solceller. Dette strides ekspertene om.
Ellers er det ventet at denne saken kommer opp i Stortinget igjen. Partiet Rødt har bedt om en redegjørelse om hva som skjer i kraftsektoren og hva staten egentlig tjener.
Problemet nå er at vannmagasinene tømmes for hver dag som går. De har ikke vært lavere på 30 år. Det er lagret lite gass i Europa. Det er derfor ventet at strømprisene vil øke kraftig i månedene som kommer. Hva Regjeringen og politikerne vil gjøre med det blir spennende å se.
Vi har hatt flere kriser de siste årene som har kostet staten mye penger. Ikke minst ble koronakrisen kostbar.
Nå krangles det heftig om hva som skjer med avgiftene på diesel og bensin. Oljeprisen er fortsatt høy, men et fat diesel koster nå 100 dollar mer enn et fat råolje. Og dieselprisen kan stige mer på grunn av alle urolighetene vi ser i vårt nærområde i Europa.
I år kuttet Stortinget også drivstoffavgiftene midlertidig etter en oppgang i diesel- og bensinprisene. Dette har Nordmørsposten skrevet om i en egen sak.
Problemene i kraftmarkedet løses ikke ved å kompensere forbrukerne gjennom Norgespris. Norge har vedtatt å slutte seg til et europeisk marked. Og da får vi de strømprisene som markedet bestemmer. Nå er det ikke bare staten som tjener på høye strømpriser. Det gjør også mange kommuner og fylkeskommuner som eier kraftverk. Mange av de rikeste kommunene i landet får i hovedsak sine inntekter for salg av kraft. De ønsker selvsagt ikke at noen rører dagens ordning.
Det store spørsmålet er hvilket handlingsrom Norge har. Mange mener at EØS-avtalen nå styrer det hele. Det betyr at politikerne har gitt fra seg råderetten til all kraft som produseres i Norge. Det betyr i tilfelle at det norske folk er blitt ranet på det groveste.
