KOMMENTAR
En protestbølge vokser i Norge
Det er nettopp kommet en ny meningsmåling som må gå kaldt nedover ryggen på ledelsen både i Arbeiderpartiet og Høyre. Ja, også andre partiledere bør føle en viss usikkerhet om fremtiden for sine partier. For Fremskrittspartiet er situasjonen en helt annen. Dette partiet går frem med 4,5 prosent til 33,4 prosent. Årsaken er en protestbølge i landet.
Høyre er nede på 12,2 prosent etter en nedgang på 2,6 prosent. Det er det laveste nivået siden 2009. Arbeiderpartiet går tilbake med 1,2 prosent til 24 prosent. Mange partier ligger nå rundt sperregrensen. Det gjelder også Senterpartiet på 4,4 prosent – en nedgang på 1,2 prosent.
Folk blir ikke hørt
Det er selvsagt mange årsaker til denne utviklingen i folkemeningen. Til tross for at vi bor i verdens beste land, er det mange misfornøyde mennesker. Mange føler at de ikke blir hørt av dem som bestemmer. Det siste opprøret rundt avgiftene på diesel og bensin betyr opplagt mye. Her snakker vi om avgifter rundt 7 milliarder kroner som nå gjeninnføres. Det er selvsagt mye penger. Men i den store sammenheng er det forsvinnende lite.
I dag er det 21 833 milliarder kroner i Oljefondet. Vi bruker i dag veldig mye penger fra fondet for å saldere statsbudsjettet. Problemet er at mye av dette er penger til drift, og forsvinnende lite til investeringer. Avgiftene til drivstoff blir også små i forhold til alt det som er bevilget til ulike tenketanker i verden de siste årene. Her snakker vi om hundrevis av milliarder kroner som er gått ut av landet.
Vi opplever at vi har en meget rik stat, men fattige kommuner og fylkeskommuner. Det skyldes at kommunene har fått stadig nye oppgaver – og også der har byråkratiet svulmet opp.
Ledende oljenasjon med de dyreste prisene
Til tross for at vi er en ledende oljenasjon, har vi snart de dyreste prisene på bensin og diesel i Europa etter at Høyre forlot den konstellasjonen som satte avgiftene ned tidligere i år.
Mot et nytt sammenbrudd i bygg og anlegg?
Jeg har arbeidet som redaktør i byggenæringen i nærmere 30 år. Jeg kjenner derfor næringen. Jeg opplevde sammenbruddet i næringen på slutten av 1980-tallet på grunn av regjeringens politikk. Da var det Høyre som styrte. Først fikk vi Jappetiden hvor alt gikk til himmels før alt gikk rett vest. Bankene brøt sammen. Tusenvis av bedrifter gikk konkurs og over 100 000 arbeidstakere i byggenæringen forsvant over nattet i tillegg til alt som forsvant i andre næringer. Det tok en liten generasjon for å bygge dette opp igjen.
Nå står vi foran en ny rasering innen bygg og anlegg. Dette er bedrifter og folk som bygger landet. Det gjør sannelig ikke alle de tusener av nye byråkrater som er ansatt i offentlig sektor de siste 20 årene. Mange av dem bidrar til kostnadsøkninger som er blitt kostbart for samfunnet.
Vannkraftnasjonen med snart de dyreste prisene på strøm
Til tross for at vi er et av de landene i verden som produserer mest vannkraft, har vi snart den dyreste prisen på strøm i Europa. Den rene vannkrafta var vårt store gullegg i konkurransekraft, men det har dagens politikere skuslet vekk. Nå tappes magasinene i rekordfart. Snart er de tomme, og det til tross for at deler av landet har hatt den våteste sommeren på mange år. Og eksportkablene med strøm gløder. Mange gamle kraftverk har fortsatt produksjonsutgifter på 10 – 15 Kwh. Forbrukerne betaler i dag det mangedoblede. For alle som ikke har Norgespris snakker vi om et rent statlig ran. Det er ikke det minste rart at folk reagerer.
Et topptungt helsevesen
Vi har kanskje verdens beste helsesystem, men det er også et av verdens dyreste på grunn av måten dette styres på. Veldig mange i Norge vil kvitte seg med Helseforetakene. Men det vil ikke Arbeiderpartiets ledelse selv om veldig mange arbeiderpartifolk i landet vil ha en annen ordning. Vi trenger ikke et topptungt helsevesen med overbetalte ledere. Bruk heller pengene på dem som løper beina av seg i helsevesenet. De trenger en anstendig lønn.
Problemet er ledelsen i Helse-Norge ikke hører på dem som jobber på gulvet. Det gjør heller ikke dem som sitter med det politiske ansvaret.
Tusenvis av nye byråkratstillinger
Men det er ikke bare på dette området folk ikke blir hørt. De blir overstyrt. I de siste årene er det opprettet tusenvis av nye byråkratstillinger som skal regulere livene våre. Vi opplever at enstemmige kommunestyre vedtak blir opphevet av en eneste byråkrat hos Statsforvalteren. Hvilket demokrati får vi da? Er det rart at folk protesterer.
Bypakker skaper sinne
Men det er ikke bare strømpriser og økte prisene på bensin og diesel som gjør folk rasende. Mange steder rammes nå av nye Bypakker hvor man må betale bompenger. Kristiansunderne er av dem som er svært så sinte.
Det er veldig mange saker som uroer folk. Det ser vi ikke minst i sykehussektoren som styres etter den forhatte helseforetaksmodellen. De ansvarlige politikerne synes å ha angst for å ta i det problemet.
Også i eldreomsorgen er det mange som fortviler. Folk er engstelige. I min gamle hjemby Kristiansund putter nå kommunen rusmisbrukere inn det som i sin tid var Gammelhjem i byen, men som nå er bygget om til omsorgsboliger. Nå er mange av de eldre menneskene som bor der blitt svært urolige etter at unge folk med rusproblemer er flyttet inn i samme bygg. Selvsagt skal også slike folk få hjelp, men det må være andre måter å gjøre det på enn å ødelegge er trygt og godt bomiljø for de gamle.
Norge har en enorm pengebinge. Nordmenn bor i kanskje verdens beste land. Men det er ikke alle som føler det slik. Men de ropene som nå kommer fra folkedypet når liksom ikke opp til de som styrer landet. Hvorfor har de som styrer ikke evnen til å lytte? Skjønner de ikke at Fremskrittspartiets fremgang i stor grad skyldes at så mange er misfornøyd med de gamle styringspartiene?
Meningsmålinger er meningsmålinger og valg er valg. Ved neste kommune- og fylkestingsvalg får vi vite hvor landet ligger. Men om partitoppene tar hensyn til det gjenstår å se.
Eliten lukker seg inne
Jeg kan gjerne fortsette oppramsingen av saker som opptar folk. Problemet er at de politikerne som sitter med makta har lukket seg inn i en egen verden. Rundt disse politikerne er det bygget opp et skjold med informasjonsfolk og rådgivere. Slik er det også i mange statlige bedrifter og foretak. Det er i dag flere informasjonsmedarbeidere i Norge enn det er journalister. Denne utviklingen må stoppes.
Vi hører stadig fra regjeringshold følgende: «Vi følger nøye med» eller «Vi skal sette ned en komite». Man utreder og utreder til man blir blå. Dette er selvsagt noe folk flest merker seg. Jeg kaller det handlingslammelse – og for dem som styrer kan selvsagt dette få konsekvenser. Vi får se hva som skjer ved neste valg.