Nominasjoner er et sjansespill
Over hele landet er valgkomiteer i de ulike partiene i gang med å nominere folk til neste kommunevalg. Mange steder går det greit – og de selvsagte kandidatene får sin rettmessige plass. Men det er ikke i alle kommuner det går like greit.
Publisert
Nå er det kaos i Fremskrittspartiet i Tromsø hvor de to toppkandidatene trekker seg. Ja, valgkomiteen har også trukket seg. Det skjer i en kommune hvor FrP nå har en enorm ledelse på Arbeiderpartiet i byen. Mange i Tromsø vil ha en forandring etter at byen er skakkjørt økonomisk. Hva som skjer i Tromsø i neste valg er usikkert, men det politiske drama i byen forsetter.
I Oslo Arbeiderparti er partiets mest populære politiker – Eivor Evenrud - skjøvet ut i kulden. Hun er kommet langt ned på listen. Det kan koste Arbeiderpartiet mange stemmer. Men i et kommuneparti synes mange å være mer opptatt av sitt indre liv enn å vinne valg.
Annonse
Jeg skal ikke blande meg inn i hvem de ulike partiene velger som sine hærførere. Jeg skal heller ikke ha noen mening om hvem Kristiansund Arbeiderparti velger som ordførerkandidat. Nå har valgkomiteen enstemmig satset på det sikre ifølge komiteen ved å gi Berit Tønnesen denne plassen. Nå var det hennes tur mener nominasjonskomiteen etter at hun har vært nummer to etter Kjell Neergaard i tre kommunevalg.
Det er kommet opp flinke populære utfordrere til ordførerplassen, men de har valgkomiteen ikke funnet plass til. Valgkomiteen velger det som for dem er det sikre kortet som ordfører, nemlig Berit Tønnesen. Mange vil sikkert se på Sindre Holberg som varaordfører som et godt forslag. Han er nylig flyttet fra Smøla til byen.
Det er velgerne som skal bestemme hvem som til sist vinner valget. Men dagens valgsystem ved at partiene nominerer gjør at demokratiet på mange måter blir uthulet. Mange velgere som gjerne har sine favoritter får et problem nå man skal ta opp en stemmeseddel og ser at deres foretrukne kandidat ikke er på listen.
Problemet med kommunevalg er at selv om et parti og deres kandidater er populære i en enkelt kommune, så kan partiet kan tape valget dersom nasjonale strømninger velter inn over kommunene. I dag frykter mange lokale arbeiderpartilag at de kan tape valget på grunn av den politikken som føres av regjeringen nasjonalt. Dette har vi sett før. Ikke minst har sykehuspolitikken gjort livet surt for mange lokalpolitikere. I Kristiansund førte det til at Høyre omtrent ble utradert i bystyret.
I Kristiansund er mange spente på hva den upopulære Bypakken vil bety når valgets time kommer og stemmene er opptalt.
Uansett er det viktig for partiene å velge folk som velgerne kan stole på og som man har tillit til. Men det er dette som er så vanskelig. Det er ikke sikkert at den som er populær i den indre krets er den som scorer mest i et valg.
Men jeg heier på alle som deltar i politikk. I dag er dette krevende. Spesielt kjedelig er det selvsagt om elitepolitikerne i Oslo ødelegger for lokale flinke folk. Hadde politikerne i Storting og Regjering lyttet til sine egne folk ute i landet kunne de lokale valgene vært lettere å vinne.
