KOMMENTAR
130 000 boliger er så langt et luftslott
Regjeringen har et mål å bygge 130 000 boliger innen 2030. Men enn så lenge er dette et urealistisk mål om det snart ikke kommer vesentlige endringer i plan- og bygningsloven. Og det trengs en kraftig opprydding til.
Publisert
Sist oppdatert
Hver eneste dag kommer det utrolige historier i aviser og på nettsteder hvor komplisert og kostbart alt kan være. Rundt om i kommunene sitter det byråkrater som strør om seg med pålegg og store regninger for selv de minste forhold.
Folk kan få krav om å betale titusenvis av kroner om man søker om en aldri så lite ombygging eller om et påbygg på et hus eller en hytte.
Annonse
Kommunepolitikerne synes å være bundet fast i mastra og de synes hverken å ha vilje eller evne til å protestere mot galskapen. De frykter at da kommer Statsforvalteren. Men det er all grunn å stille spørsmål til regelverket eller rettere praktiseringen av regelverket.
I de siste årene er det kommet en rekke nye krav og pålegg. Mye av dette kan ha en god hensikt, men når man setter alt sammen blir det en labyrint som det er nærmest umulig å navigere i. I dag holder ikke lenger med sunt bondevett.
Nå vil regjeringen rydde opp. Det vurderes å forenkle en rekke tekniske krav som gjelder dagslys, lyd, ventilasjon og radon.
Man vil også slå sammen Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).
I Kristiansund har man nå en diskusjon rundt prosjektet om å bygge omsorgsboliger i Hvedinggården. Men det er ikke bare enkelt å få til innenfor rimelige økonomiske rammer.
Da kommer spørsmål om man oppfyller kravet til lekeplasser (som ikke skal ligge mer enn 50 meter unna), til sykkelparkering, biloppstillingsplasser, renovasjonsløsninger og mye annet.
Byråkrater tolker lover og paragrafer som om alt er forbudt og umulig å gjennomføre. Det å bruke skjønn og bondevett synes å være umulig. Det er her også lokalpolitikerne må stå frem.
Forhåpentligvis kommer det snart nye forslag til et nytt regelverk som gjør at man slipper alle omkamper – og hvor man slipper at prosjekter drar ut i årevis. Det å ha et levende sentrum hvor det bor folk og hvor det er liv kan da umulig være noe man er i mot.
Det at ungdom igjen kan kjøpe sin egen bolig må vel noe alle kan applaudere. Kan et nytt regelverk gjøre at man sparer en million kroner på en leilighet vil drømmen til mange unge om å eie sin egen bolig oppfylles.
Det er på tide å få bondevettet tilbake i norsk byggevirksomhet. Lover og forskrifter skal man ha. Men da må det være for å ivareta sikkerheten. Nå er regelverket alt for komplisert og fordyrende.
