«Storebror» eller KI leser oss i kortene

Det er Arnfinn Herman Martinsen som har lagt hele kronikken inn for å få den analysert av kunstig intelligens (KI). Svarene er greie nok, men de viser også hvor komplisert alt er blitt i dagens samfunn. Mange vil nok spørre seg om alt dette har ført til et bedre samfunn, eller om at alle lover, forskrifter, regler og økt byråkrati på alle områder har gjort det bedre for folk flest. Vi lever i alle fall i en mer komplisert verden enn det vi gjorde før i tida.

Slik svarer KI

Dette er et klassisk retorisk spørsmål som ofte dukker opp i den norske samfunnsdebatten. Kjernen i paradokset handler om hvordan vi prioriterer og fordeler ressurser i dagens velferdsstat sammenlignet med tidligere tider.

Historikere og økonomer peker gjerne på flere årsaker til hvorfor vi opplever denne forskjellen:

Ekstrem vekst i krav, kvalitet og standarder

Selv om vi bygde skoler og sykehus over hele landet før i tiden, var tilbudet et helt annet enn i dag:

Sykehusene: Før i tiden handlet sykehusinnleggelser ofte om grunnleggende pleie, isolasjon av smittsomme sykdommer og enkle inngrep. I dag krever medisinsk behandling ekstremt kostbart høyteknologisk utstyr, spesialiserte medisiner og store team med eksperter. Vi kan behandle og redde langt flere i dag, men prislappen per pasient er mangedoblet.

Bygg: Kravene til universell utforming, ventilasjon, miljøstandarder, brannsikring og IT-infrastruktur i offentlige bygg gjør det i dag langt dyrere og mer komplekst å bygge en skole eller et sykehus enn det var å reise et enkelt trebygg i etterkrigstiden.

Økte lønns- og personalkostnader

Norge har hatt en enorm velstandsutvikling. Det betyr også at arbeidskraft har blitt veldig dyrt. Offentlig sektor (skole, helse, omsorg) er svært personalkrevende. Når lønningene til lærere, sykepleiere og leger stiger i takt med resten av samfunnet, spiser personalkostnadene opp en gigantisk del av kommunenes og statens budsjetter. Før i tiden var lønningene lave, og det ble lagt ned en enorm mengde ubetalt eller lavtlønnet innsats (f.eks. dugnad og Husbanken-ordninger for boligbygging).

Byråkrati, rapportering og regelverk

Dagens offentlige sektor er underlagt strenge krav til dokumentasjon, anbudsprosesser (ofte etter EØS-regler), kvalitetssikring, HMS og rapportering. Dette sikrer rettssikkerhet og kvalitet, men det krever også administrasjon som spiser av de økonomiske rammene. Før i tiden var beslutningsveiene kortere, og lokalsamfunnene hadde større frihet til å løse oppgavene enkelt.

Endret demografi (Flere eldre)

Vi lever lenger, og andelen eldre i befolkningen øker raskt. Det betyr at en stadig større del av skattepengene må gå til pensjoner, eldreomsorg og pleie- og omsorgstjenester. Dette legger et enormt press på de offentlige budsjettene, noe som gjør at det oppleves som om det er mindre penger til overs til vedlikehold av bygg og nye investeringer i distriktene.

Var Norge egentlig et fattig land?

Historikere nyanserer ofte påstanden om at Norge var så "fattig" før. Allerede på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var Norge i realiteten blant de mer utviklede landene i Europa når det gjaldt lese- og skriveferdigheter, folkehelse og økonomisk vekst per innbygger – selv før oljen. Men samfunnet var langt mer nøkternt, og forventningene til hva staten skulle fikse for oss var vesentlig lavere enn i dag. 

KI svarer greit på mange spørsmål, men spørsmålet er om man er fornøyd med svarene.

Hvorfor er det blitt slik i verdens rikeste land?

Plus

Plus

– Jeg ville ha stemt mot eget parti

•• Hadde hun «fulgt med i timen», og forstått hva hun stemte nei for, ville hun ha stemt ja: – Hvis jeg hadde vært klar over saken, hadde jeg absolutt gjort det, sier Berit Tønnesen. •• Nå forklarer hun i detalj hva som skjedde da hun stemte mot Senterpartiets forslag om at Regjeringen må instruere Helse Møre og Romsdal i å hindre nedbygging av distrikts­psykiatriske sentre.