LESERBREV
Krigens første offer
Sannheten er krigens første offer sies det, og siden pøses det på med propaganda fra begge sider. Stater som ønsker å påvirke til fred bør være objektiv og sannhetssøkende. Det er både tradisjon og logisk. Men den historiske tradisjonen har den tidligere fredsnasjonen Norge brudd radikalt med.
Norge har ved første anledning tatt parti og tatt del i den ensidige propagandaen.
Uten betenkeligheter har et enstemmig Storting med hurtigtogsfart endret lovverk i tråd med NATOs nye bruk av «Out of area-politikken».
Annonse
Ikke nok med det så har Norge bidratt med milliarder til angrepsvåpen helt uten å reflektere rundt krigens årsaker mellom Ukraina og Russland.
Her er en årsak som er nærmest forbudt å nevne; Russland har lenge anklaget USA for å utføre forbudt forskning i utlandet under dekke av epidemiforebygging.
En amerikansk etterretningsrapport med ny informasjon om amerikanskfinansierte laboratorier med forskning og produksjon av biovåpen i Ukraina er nå offentlig kjent. Den tidligere direktøren for USAs nasjonale etterretning, Tulsi Gabbard, gikk for noen uker siden med detaljerte opplysninger om dette.
Russland har lenge tatt til orde for at Kiev-regimet bryter sine forpliktelser i henhold til Biologivåpenkonveksjonen av 1972. Selv om sannheten nå har kommet fram, må du leite lenge for å finne oppslag om dette i norske medier.
Her i Norge er propagandaen så kompakt at folk villedes til å tro at fortsatt krig er veien til fred. Norsk utenrikspolitikk har stått fast så lenge at endringene for å aktivt støtte en krigende part har blitt til uten videre refleksjoner.
Det er langt mellom politikere fra stortingspartiene som nevner noe fredsinitiativ eller diplomatiske spor for å løse krigen i Ukraina.
Propagandaen har gått så langt at lederen av stortingets utenriks- og forsvarskomite uttaler at forsvarere av naturen på Hurumlandet driver med farlig fredspolitikk ved å aksjonere mot en ny ammunisjonsfabrikk der.
En slik aksjon øker faren for krig, sier altså den tidligere leder av organisasjonen Fritt Ukraina Petter Frølich. Dette er altså vår tids sitat fra dagens utenrikspolitikk som ellers er proppfull av narrativ som de tviholder på.
Foreløpig er det ingen norske vurderinger eller tanker om diplomatiske løsninger som kan få slutt på krigen. Jeg hører bare om samarbeid med Ukraina om våpensystemer og leveranser.
Dersom vi hadde kunnet høre fra «begge sider» hadde kanskje krigen vært over? Faktum er at den ensidige propagandaen har forårsaket at publikum ikke spør hvorfor våre ledere har boikottet diplomati i mer enn 4 år.
Utsagn som «våpen er veien til fred» er uhyrlig propaganda fra krigshissere. Istedenfor å problematisere slike utsagn, velger media å fokusere på hvor suksessfulle Ukrainas angrepsvåpen er.
Eksemplene er mange, og NRK velger igjen å vise drapsvåpen med direktefilm fra prosjektilet og gjentar gjerne utsagn fra krigsherrene i Ukraina hvor stor suksess dette er når en lastebil sprenges.
Dette er med respekt å melde – kvalmt.
Det er foruroligende å registrere at ingen stortingspartier vil foreslå eller gi råd om at Norge bør knytte seg til land som ønsker diplomatiske løsninger på krigen. Ikke en gang «fredspartiet» SV vil avvike fra denne utenrikspolitikken.
Når stortingspartiene er enige så struper det debatten, og bildet vil da være svært sementerende.
Dette kan også være årsak til at et stort flertall mener at Norge bør ha en tøff holdning overfor Russland i utenrikspolitikken.
Kanskje det er respektløs også for meg å ha sterke meninger om disse tragiske fire årene med krig der tusenvis av sivile og stridende fra begge sider ligger døde igjen på slagmarken.
Partiet FOR ønsker at Norge igjen skal formidle fredsløsninger og diplomati og ikke eskalere og forsterke fiendebilde med vår nabo i øst.
Viggo Jordahl
Styremedlem i Møre og Romsdal FOR
