KRONIKK

Kirketomta i Kristiansund.

Kan byens mest verdifulle tomt løse to av Kristiansunds største problemer?

Midt i sentrum ligger en enorm mulighet ubrukt. Nå har Geir Gerhard Greger en idé som kombinerer sikkerhet, parkering og grøntareal – på ett og samme sted. Det kan bli både billigere og raskere enn tidligere forslag.

Publisert Sist oppdatert
Kirketomta.

I 2013 lanserte arkitekt Nils Fiske og grafisk designer, Tor Johansen et forslag på å bygge et operahus på Kirktomta. I sine planer tenkte Fiske og Johansen å «skjære» seg nedover, og bygge deler av operahuset under bakkeplan. Over bakkeplan hadde de tegnet inn et signalbygg som ville ha sklidd inn i terrenget på en fin måte.

Se for dere et signalbygg på denne tomten med forgreininger opp mot Festiviteten, og på den andre siden, den gamle Langveien ungdomsskole, som kunne ha blitt benyttet som et kultursenter for dans, eller rett og slett eldreboliger. Det ble dessverre med drømmene.

Nå står byens indrefilet med en grunnflate på ca 8000 m2 der klar til bruk for et eller annet. Kan dette være et etterlengtet tilfluktsrom, parkeringshus og parkområde? Lar det seg gjøre å slå ti fluer i ett smekk her? Jeg tror dette kan være mulig å få til rent teknisk, men det må naturligvis regnes på om det er økonomisk forsvarlig.

Kirketomta i Kristiansund.

Kristiansund mangler både parkeringsplasser og tilfluktsrom.

Det er gjennom årene lansert planer for begge deler, men uten at det har kommet noe konkret ut av disse.

Hva kan denne indrefileten benyttes til?

Hva kan man gjøre med en grunnflate på 8000 m2, og tenke samtidig på hva man kan gjøre under bakken med tilsvarende areal.

Med 3 fulle plan på 8000 m2, får man 24 000 m2. Når man planlegger å bygge parkeringsplasser og garasjeanlegg, er dimensjonerende størrelse for personbiler 4,8 m x 1,9 meter. Teoretisk er det altså plass til 2 631 biler. (I Kristiansund er det totalt 12 769 personbiler)

Kan det f eks bygges tilfluktsrom i en av disse etasjene?

«Tilfluktsrom skal i oppholdsrommet ha en fri golvflate på 0,6 kvadratmeter per person tilfluktsrommet skal gi plass for. I tillegg skal det være plass for nødvendig utstyr og installasjoner. Med andre ord vil det være svært god plass for de i området som vil sogne til dette tilfluktsrommet.»

Forskrift om statens tilskudd m.v. ved bygging av offentlige tilfluktsrom.

Bygging av tilfluktsrom er det offentliges ansvar. Staten gir tilskudd pr person, avhengig av hvilken type tilfluktsrom man skal bygge. Statens tilskudd for et fjellanlegg for inntil 2000 personer, gir f eks et tilskudd på kr 4 020 pr person. Ikke noe enormt beløp, men noe er det nå. 

Hvem kan bygge og stå for kostnadene?

Det er kommunens ansvar å bygge tilfluktsrom, så de kan være med på en delfinansiering. Kristiansund Parkering, kommunens eget aksjeselskap kan forestå driften, - og de trenger en eiendomsutvikler ala ZikoGruppen til å utvikle og bygge et slikt anlegg. Men det vil koste penger, mye penger. Det har tidligere vært skrevet om å bygge 2 fjellhaller med plass til ca 1 800 parkeringsplasser -til en pris på kr 700 millioner. 

Men trenger det å bli så kostbart å bygge et slikt anlegg på Kirktomten?

Kirketomta i Kristiansund.


• Kommunen eier tomten, så i prinsippet kan man gi tomten gratis til en eventuell utbygger. Kommunen bør være glad for at noen avhjelper de med 2 store problemer. Vinn/ Vinn.

• Man må nesten anta at det meste av arealet er av rent berg slik at man ikke berører infrastruktur under bakkenivå. En omlegging/ny infrastruktur vil koste en formue. Dette unngår man.

· Igangsettelse bør derfor kunne skje ganske raskt, og dermed unngå store prisøkninger på grunn av lange drakamper/omkamper etc.

Man trenger en driftsmodell

Det er relativt enkelt å bygge vil jeg tro, men ikke like enkelt å finne en god og varig driftsmodell. Selv med et statlig tilskudd til bygging av tilfluktsrom blir dette kostbart, så man er helt avhengig av solide leieinntekter for å forsvare renter, avdrag og andre kostnader. Hvor mange parkeringsdøgn må man ha i løpet av ett år for å forsvare kostnadene?

Potensielle inntektskilder:

· Besøkende til Normoria

· Beboere i nærområdet som f eks er uten parkeringsplass

· Ansatte og besøkende til Campus

· Byens leiebilselskaper

· Ansatte i byens næringsliv

· Kinobesøkende

Hva annet kan man benytte byens indrefilet til?

Bortsett fra at inngangen til parkeringsanlegget som vil ligge der den er i dag, ville jeg ha anlagt et flott parkområde over hele lokket.

· Innlemme Kristiansund Kunstforenings bygning i parken.

· Musikkpaviljongen er totalt uegnet som det den var ment for. Elendig akustikk. Her kan man plassere samme type treningsapparater som Allanengen skole har utenfor, men kan man plassere apparatene under tak.

· Den omdiskuterte plassering av « Fontenegutten» kan plasseres her.

· Liten utendørsscene /amfi

· Benker og bord slik parkvesenet har plassert i Nerparken.

· Masse lav beplantning

Byen har parksjef Kinga Burda og hennes mannskap. Få kan dette bedre enn denne eminente gjengen.

Det er mange x–faktorer som jeg ikke har svar på, så det får jeg overlate til de som kan noe om beregninger av inntektssiden og utgiftssiden. Utløses det f.eks. tilskudd i fra staten til tilfluktsrom dersom man bygger et kombianlegg? Trenger man 24 000 m2 etc

Nå har jeg kommet med et forslag som byens politikere og byens administrasjon kan spinne videre på.

Hva tror leserne om dette? Ta gjerne pennen fatt og skriv noen ord som Nordmørsposten slik at vi kan legge det inn som et leserbrev.

Geir Gerhard Greger

Kirketomta.
Powered by Labrador CMS