KRONIKK/LESERBREV
Hvorfor ikke kalle en spade en spade?
Refleksjoner fra en gammel pressemann om hvorfor media ikke alltid forteller sannheten.
Debatten i NRK tok for noen dager siden opp et svært så brennbart tema. Hvorfor forteller ikke redaktørstyrte media alltid sannheten i kriminalsaker. På all verdens måte skjuler man hvem som har begått en ugjerning. Som gammel redaktør mener jeg det er på tide at også de «ansvarlige» mediebedriftene forteller den hele og fulle sannhet. Har en innvandrer gjort en kriminell handling så skriv det da uansett hvor mye norsk statsborger personen kan være.
Stigmatiser ikke svake grupper?
I alt for lang tid har norske redaktørstyrte medier beskyttet ulike innvandrergrupper som vi vet topper kriminalstatistikkene. De «ansvarlige» redaktørene har tatt på seg en rolle de ikke bør ta på seg. Dette skal visstnok være for at man ikke skal stigmatisere svake grupper.
Jeg skulle ønske at alle redaktørstyrte medier i langt sterkere grad kunne drive ærlig og kritisk journalistikk. Det gjelder ikke bare i kriminalsaker, men også i alle andre saker.
NAV-systemet blir utnyttet
I alle år har vi hørt rykter om at ulike innvandrergrupper utnytter NAV-systemet på alle tenkelige måter. Noen synes å ha doktorgrad i hvordan man kan utnytte systemet. Vi har bygget opp et velferdssystem som er basert på tillit. Men hva da med alle dem som utnytter denne tilliten og som får utbetalinger langt utover det de egentlig har krav på.
Enkelte innvandrergrupper synes å ha svært så liten yrkesdeltakelse. Årsaken kan være at de for lengst har funnet ut at de kan skaffe seg mer penger ved å utnytte systemet enn ved å ta på seg et ærlig arbeid.
Vi har laget en ordning rundt kontantstøtten som har gjort det nærmest umulig at innvandrere blir skikkelig integrert i vårt samfunn. Spesielt rammer dette kvinnene.
Politikerne må våkne
I lange tider har også mange politikere vært varsomme i å ta i slike saker. Fortsatt er det politikere i Norge som ser på dette innlegget som å banne i kirka. Noen vil vel plassere meg på ytterste høyre fløy. Men jeg er en solid nordmann som står støtt i sentrum av norsk politikk.
For å hindre at populistiske høyrevridde partier skal overta er det på tide at noen setter søkelys på den virkeligheten vi har i Norge. Dette må være en advarsel også til de gamle styringspartiene.
Mange vanlig folk som har jobbet i hele sitt liv, merker i dag at det er blitt tøffere økonomisk.
De må se langt etter alle støtteordninger som tilfaller folk som har svært så kort oppholdstid i Norge.
Selvsagt er det mange som stiller spørsmål til politikernes dømmekraft i våre dager.
Kanskje både politikere og mediefolk må gå i seg selv. Folk flest er opptatt av rettferdighet og åpenhet. I dag har vi mange veldig unge politikere som ikke har all verdens erfaring. Jeg har diskutert en del med slike folk. Min konklusjon er at de har mye å lære.
I dag ser vi at organisasjoner som deler ut mat nå har fått et problem. Dessverre er det slik at noen kan komme i en så umulig situasjon at man ikke har penger til mat. Dessverre er det også andre som utnytter denne ordningen. Til tross for at de har og får penger så stiller de seg i matkø. Selvsagt må mediene ta opp slike saker selv om det vil ramme en gruppe mennesker. Men vi kan ikke godta at noen «stjeler» mat fra dem som virkelig trenger det.