Hvis politikerne vil ha fart, hvem passer da på kvaliteten?

Mellom linjene er det lett å se at dette først og fremst skal gagne næringsliv og eiendomsutviklere, og ikke vanlige innbyggere. Samtidig blir Arkitekturopprørets kritikk av det nye kulturhuset Normoria avfeid som urettferdig.

Men kritikken er høyst berettiget. Normoria endte med et arkitektonisk magaplask. Det er et bygg som slett ikke harmonerer med sine omgivelser. Dette er ikke et spørsmål om personlig smak, slik enkelte gjerne vil få det til å høres ut som. Det handler om hvordan vi bygger i et eksisterende bygningsmiljø, og hvilket uttrykk det gir i byrommet. Arkitekturopprøret og NRKs nye serie STYGT? viser at vi i Norge altfor ofte bygger uten estetisk omtanke. Når vi reiser nye bygg, former vi by - og bomiljøer, identitet og trivsel. Her har Kristiansund mye å lære.

Når politikere etterlyser effektivisering, handler det i realiteten om å gi raskere grønt lys til utbyggerne. Vanlige folk, som kanskje kjemper i mot i en utbyggingssak, får sjelden - eller aldri den oppmerksomheten de fortjener. Likevel er det nettopp disse som må leve tettest på konsekvensene av stygge, ruvende eller malplasserte bygg politikerne sier ja til. Raskere saksbehandling betyr i praksis mindre tid til vurdering av estetikk og kvalitet, og høy risiko for at bomiljø blir ofret.

Grundige byggesaksprosesser må ikke alltid sees på som et problem. De kan være garantien for at vi kan få gode nabolag og godt tilpasset bebyggelse. Kommunen skal først og fremst forvalte fellesskapets interesser. - Ikke utbyggernes profitt.

Kristiansund bør derfor strekke seg etter å bli en kommune som løfter fram god arkitektur og gode bymiljøer. Ikke en kommune som fremskynder dårlig og billig bygging for å tilfredsstille noen få. Raskere prosesser kan være bra for enkelte, men kvalitet og estetikk må aldri bli nedprioritert. 

Mvh, Alf Tømmervåg

Plus

Plus

– Det må gå an å få svar innen rimelig tid