Byråkratiet må kuttes dramatisk

Mange har lenge ment at fylkeskommunen har overlevd seg selv. Dette er et svært så kostbart mellomledd i forvaltningen. Men vi må også se på organiseringen både i stat og i kommuner.

I løpet av de siste 30 årene er det opprettet tusenvis av nye stillinger både i stat og kommuner. Stortinget vedtar hele tiden nye lover og nye forskrifter om alt og ingenting. Mange tiltak synes å være greie, men når alt settes i sammenheng har vi utviklet et mammutlovverk av en annen verden.

Kommunene med nye oppgaver

Kommunene blir tildelt stadig større ansvar på alle områder. Nye stillinger opprettes hele tiden. Problemet er at det ikke følger penger med. I tillegg har kommunene foretatt store investeringer som oftest er lånefinansiert. Jeg husker at både vanlige folk og kommuner hadde 16 – 17 prosent rente for noen år siden. 

Fradragsordningene var langt bedre den gangen, men renteutgiftene var likevel en tung bør å bære. Men i dag synes det ikke å være en eneste kommunestyrerepresentant som husker det. Kommunedirektørene husker også svært dårlig. Nå ropes det katastrofe når renten passerer 5 prosent. Men fortsatt skal man opprettholde samme skolestruktur og all annen virksomhet som før. I stedet for å redusere aktiviteten skal den økes.

Nordøyvegen en varslet katastrofe

I Møre og Romsdal var det mange som advarte mot at man skulle bygge fylkesveiprosjektet Nordøyvegen. Men det ble bygget. I dag er fylkeskommunen i ferd med å brekke ryggen på det prosjektet. Det er også blitt kostbart for de innbyggerne som fikk dette «gode».

Ellers er det grunn til å merke seg hvordan fylkeskommunene lønner sine toppbyråkrater og folkevalgte politikere. Mange tjener mer enn statsministeren.

Prioriter eldreomsorg, helse og skole

Driften av kommunene er også blitt veldig dyr. For min del er jeg opptatt av hvordan man driver plan og bygg i kommunene. Jeg merker meg at det stadig er oppslag om mislykkede prosjekter som både blir forsinket og som blir mye dyrere enn beregnet. Ellers synes mange kommuner å glemme hva som bør være deres fremste oppgave, nemlig driften og organiseringen av skole og eldreomsorg.

Eksplosjon i gebyrer

Jeg har også merket meg alle gebyrene kommunene sender ut i f eks byggesaker. De kan bli skyhøye, ja, nærmest latterlige. Forleden leste vi om en pensjonist på Nesodden som fikk 68 000 kroner i gebyr for å få tillatelse til å bygge ut en balkong med noen kvadratmeter.

Ellers er det utrolig hvor nidkjær enkelte kommunale saksbehandlere kan være. Selv bagatellmessige saker kan ende i papirmøller. Tid er også penger, men i forhold til prinsipper er tid visstnok en bagatell for de nidkjære.

Jeg har også merket meg et lite kommunalt anleggsprosjekt i Vågen i Kristiansund. Det har nå pågått i mer enn to år. Ingen synes å vite når det blir ferdig. Selvsagt viser dette et ledelsesproblem i kommunen.

Det vi trenger er forenklinger i plan og byggesaker som på mange områder i forvaltningen.

NAV et mangehodet troll

Men også mange offentlige organer må gjennomgås. Det gjelder ikke minst hvordan NAV organiseres. I dag er dette blitt et mangehodet troll.

Jeg gremmes også hvordan det sløses i offentlige byggeri. Regjeringskvartalet er fortsatt ikke ferdig. Det vil ikke forundre meg om at det kommer til å koste mer enn 60 milliarder kroner. Det blir dyre kontorarbeidsplasser.

Tekst: Per Helge Pedersen