Hva i all verden er det våre politiske ledere holder på med?

Nå bomber USA iranske tankskip. Det vil selvsagt skape enda mer usikkerhet etter at oljeprisen er kommet over 100 dollar fatet igjen. Ingen vet hvor høyt den vil havne.

Dieselprisen er kommet over 30 kroner mange steder i Norge. Dette skaper en nærmest umulig situasjon for både privatpersoner og bedrifter rundt om i langstrakte Norge.

Jeg fulgte Debatten i kveld (torsdag 10. september), som faktisk ble en debatt. Jeg er ikke imponert over argumentene verken fra finansministeren eller Høyres leder. De skjønne simpelthen ikke hvilke problemer dette kan føre til om man ikke forlenger avgiftsfritaket når det gjelder diesel spesielt. Makteliten i Oslo er i utakt med folket.

Særlig vil dette ramme anleggsbransjen, transportbransjen, fiskeri og landbruk. Det har vært mange konkurser i anleggsnæringen. Nå kan det blir flere. Det vil svekke beredskapen i mange områder i Norge.

Skjer det et ras ringer gjerne veivesenet til sine faste entreprenører for å få åpnet veien igjen. Og hva skjer om hovedvannledningen til et bysamfunn bryter sammen. Dersom entreprenørene går konkurs er det ingen tilgjengelige maskiner og folk som kan komme til unnsetning. 

Vi går mot en vinter. Hvem skal brøyte veiene dersom entreprenøren er borte? Jeg lurer på om de sentrale politikerne har tenkt på det. De snakker om beredskap på inn- og utpust. Men de kan umulig forstå konsekvensene av sin politikk.

Og hva når det kommer en ny ødeleggende orkan eller storflom? Jeg opplevde nyttårsorkanen i 1992.

I dag gambler politikere med vår beredskap, vår sikkerhet. Er anleggsentreprenøren borte kan det gå dager og uker før man igjen kan få ryddet opp i ødeleggelsene.

Ellers er det interessant å høre hva enkelte samfunnsøkonomer kan få seg til å si. De kan umulig ha bakkekontakt med virkeligheten. De kan gjerne diskutere økonomiske teorier til de blir blå. Vi hører fra disse teoretikerne at entreprenørene selvsagt burde hatt kontrakter med staten som gjør det mulig å øke prisen når prisene på drivstoff stiger. Men ofte er det faste kontrakter som ikke åpner for det. Og den som har forhandlet med staten vet hvor vanskelig det er å komme til enighet selv om de minste spørsmål.

Mange konkurser de siste årene kommer av at underentreprenørene har fått for dårlige kontrakter med en hovedentreprenør. De gir heller ikke ved dørene. Men hvorfor inngår man da en dårlig kontrakt? Ofte er konkurransen så hard at man går inn i en dårlig kontrakt for å berge firmaet sitt og for å redde arbeidsplassene ute i distrikts-Norge. Dette er virkeligheten, men slikt står vel ikke i lærebøkene til samfunnsøkonomene. Og politikerne synes å være helt på bærtur i slike saker.

Og om alle utgifter blir ført videre vil det offentlige prosjektet sprekke totalt i pris. Da må politikerne bevilge enda mer penger for å få ferdigbygd en vei eller hva det måtte være. Da er priskarusellene i gang og bak det hele lurer inflasjonsspøkelset. Slippes det løs vil renta stige ytterligere og da har vi det gående. Nå har byggenæringen ligget nede i fire år. Fortsetter alle priser å øke kan det gå lang tid før at næringen er på fote igjen. Jeg opplevde sammenbruddet i byggenæringen på slutten av 1980-tallet. Da forsvant flere tusen bedrifter og mer en 100 000 fagfolk mistet jobben.

Nå strømmer det penger inn i statskassen fra alle kanter. Med økt oljepris vil Norge tjene enormt. Samtidig som vannmagasinene synker øker strømprisene. Og hvem tjener på det, jo den søkkrike staten. Men Stoltenberg vil ha mer. Politikerne må ikke glemme at entreprenørene er en helt avgjørende samarbeidspartner dersom beredskapen virkelig blir satt på prøve. Vi lever i en urolig verden.

Kanskje politikerne snart bør skjønne sammenhengene før det er for sent. Det å tukle med beredskapen kan bli kostbart. Det å tyne folk og bedrifter har også sin pris.

Nå skjer det endringer i Regjeringen. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård går av. Det er ikke en dag for tidlig. Det er kanskje en av våre dårligste samferdselsministre i historien. Det er også andre forandringer i sammensettingen av statsråder jeg er enig i.

Jeg har vært sjefredaktør i Byggeindustrien med nettstedene bygg.no og anlegg.no i en liten mannsalder. Nå er jeg pensjonist. Jeg kjenner næringen. Jeg kjenner de utfordringer de står ovenfor. Dette er fagfolk som bygger landet. Dem må vi ta godt vare på.

Ellers er jeg glad for at jeg kan dele mine standpunkter gjennom kommentarer i Nordmørsposten.