Slik blir fremtiden på ytre Nordmøre: Vekst, fraflytting og aldring

Kommunal statistikk er innsamling og formidling av oppdatert og relevant statistisk informasjon som kommunene benytter i sitt planarbeid. Statistikken hentes fra offentlige kilder, og spesielt fra Statistisk sentralbyrå (SSB). For hver kommune utarbeides en egen presentasjon med grafiske fremstillinger som viser kommunen i forhold til regionen, fylket og landet, basert på bakgrunnsdata.

Smøla – moderat vekst med sentralisering og tydelig næringsstruktur

Smøla kommune har hatt en moderat befolkningsutvikling fra 2020 til 2025, med en samlet folkevekst på ni personer i perioden. De største økningene har funnet sted i Hopen (+20 personer), Skarpnes (+7) og Edøy (+14). Samtidig har grunnkretser som Stensøynes og Rangnes hatt en markant nedgang med henholdsvis 12 og 14 personer.

Befolkningen preges av en aldrende demografi, med betydelig færre i yngre aldersgrupper. I 2025 viser tallene for Smøla at de eldste aldersgruppene er sterkt representert i grunnkretser som Bremnes, Hopen og Dyrnesvågen.

Næringsstrukturen på Smøla preges av primærnæringer, særlig jordbruk, skogbruk og fiske, som sysselsetter 26 % av befolkningen. Sekundærnæringer som industri, bygg og anlegg sysselsetter 31,2 %, mens tjenestenæringene utgjør 19,5 %.

Kristiansund – vekst i sentrumsnære områder og høyt utdanningsnivå

I Kristiansund har folketallet økt med 129 personer i Torvhaugen, og det er også solid vekst i områder som Grendalenga (+54), Skjærahøgda (+73) og Karihola (+49). Samtidig er det tilbakegang i enkelte bydeler som Allanenga (-46), Brunsvika (-28) og Dalabrekka (-15).

Kommunen preges av betydelige forskjeller i aldersfordeling, der noen bydeler har høy tetthet av barn og unge, særlig på Torvhaugen, mens andre bydeler, som Grendalenga og Karihola, har en større andel eldre. Nettoinnvandringen har vært betydelig, selv om kommunen i perioder også har opplevd negativ innenlandsk nettoflytting.

Kristiansund har en høy andel innbyggere med videregående utdanning som høyeste nivå (43,8 % av menn og 36,4 % av kvinner), og en økende andel med høyere utdanning, særlig blant kvinner.

Averøy – vekst rundt sentrale områder og attraktivt boligmarked

Averøy kommune har sett en positiv befolkningsvekst på 37 personer fra 2020 til 2025. Særlig har Ødegård hatt sterk vekst med en økning på 71 innbyggere, mens Utheim (+43) og Langøy (+30) også har hatt merkbar økning. Samtidig opplever Vebenstad, Henda og Kjønnøy tilbakegang med henholdsvis -15, -8 og -9 personer.

Aldersfordelingen i kommunen viser en balansert demografi i grunnkretser med vekst, mens andre områder opplever aldring. Fødselsoverskuddet har vært variabelt, men nettoinnvandringen og innenlandsk nettoflytting har holdt befolkningstallet stabilt.

Boligsituasjonen i Averøy kjennetegnes av mange eneboliger og et betydelig antall fritidsboliger, noe som gjenspeiler områdets attraktivitet som rekreasjonsområde.

Aure – synkende folketall med spredt bosetning

I Aure kommune viser tallene en tilbakegang med 13 personer fra 2020 til 2025. Nedgangen er spesielt tydelig i Kjørsvikbugen (-29 personer), Ertvåg (-24) og Grisvågøy (-14), mens grunnkretsen Aure sentrum og Vingsternes-Høvik opplever en liten økning med henholdsvis fem og 14 personer.

Kommunen har en høy andel eldre innbyggere, særlig i Grisvågøy og Ertvåg. Aure sentrum fremstår som noe mer balansert, med en høyere andel barn og ungdom. Nettoinnvandringen har ikke vært tilstrekkelig til å kompensere for fraflytting og negative fødselsoverskudd, noe som resulterer i den samlede nedgangen i befolkning.

Pendling på Ytre Nordmøre

Pendling er utbredt mellom Kristiansund og Averøy. Kristiansund mottar en betydelig innpendling fra Averøy og Molde, mens mange fra Kristiansund også pendler ut til Averøy og Molde. Denne gjensidige pendlingen understreker en sterk sammenkobling av arbeidsmarkedene i regionen.

Fremtidige utfordringer

Samlet sett står kommunene på Ytre Nordmøre overfor en tydelig aldrende befolkning, særlig i distriktene, mens vekst sentraliseres i de større og mer sentrumsnære områdene. Dette skaper utfordringer knyttet til fremtidig tjenesteproduksjon, boligutvikling og arbeidsmarked.

Kommunene må legge til rette for tiltak som øker attraktiviteten for både unge voksne og innflyttere, samtidig som de må ivareta behovene til en aldrende befolkning. Demografisk utvikling vil være avgjørende for hvordan kommunene klarer å håndtere sine respektive utfordringer og sikre en bærekraftig fremtid.

Her kan du laste ned hele statisktikken for din kommune