En kveld som viste hva Nordmøre kan få til med Normoria

Som fotograf på byens scener de siste 30 årene så har jeg opplevd så mangt. Fra å få en øl over både meg og kamera i et iskaldt telt på Marokko, til til å få noen liter med regnvann over meg på Byfesten. Så har vi jo hatt det ganske bra i Festiviteten og i Braatthallen. Klassereisen kom med Kulturfabrikken med fine fasiliteter. Nå har vi fått en indrefilet av en scene på Normoria. Kulturbyen Kristiansund er nå klar til å levere, både i bredden med amatørene og proffene på øverste nivå. Denne kvelden fikk vi en smakebit av begge deler. 

Den beste lyden jeg har hørt på Nordmøre

Lyden i operasalen overgikk alt jeg tidligere har opplevd her i regionen. Hver detalj kom tydelig fram, og balansen mellom kor, orkester og solister var imponerende. Fra første takt i «Intermezzo No. 1» var det klart at salen er bygget for presisjon og varme.

Lydteknikerne Bernt Austad, Stian Aune og Jens Ole Bjerkan gjorde et grundig og profesjonelt arbeid. Lydbildet var rent og balansert, og instrumentene smeltet sammen på en måte som ga musikken dybde og nærvær. Dette var teknisk bra arbeid. 

Lys som forsterket musikken

Lysdesignet til Vegard Hoel bidro sterkt til helhetsinntrykket. Det varme lyset under «Fields of Gold» og de blå tonene i «Storm» skapte stemning uten å ta oppmerksomheten bort fra musikken. Som fotograf merket jeg hvor sjelden det er å arbeide i et rom der lyset støtter framføringen på denne måten. Hver overgang og farge var presist tilpasset stemningen i låtene.

Musikalsk lokalt samarbeid

Egil Holberg hadde både produsent- og dirigentansvar, og ledet Smøla Janitsjar, Nordmøre Ungdomskor, strykekvartetten fra OIK og en rekke solister gjennom et variert og gjennomarbeidet program. Holberg kombinerer profesjonalitet med lokal forankring, og resultatet ble en konsert som hadde både tyngde og varme.

Øivind Elgenes, Inger Lise Bøe og Egil Holberg var kveldens hovedsolister. Elgenes åpnet med «Hallelujah I Love Her So», og fortsatte med «Storm» og «Gud hjælp mæ hjæm». Han sang med sin helt spesielle energi og presisjon og en trygghet som få vokalister klarer.

Inger Lise Bøe leverte «Hip to Be Square» og «N.Y. State of Mind» med sterk stemme og tydelig uttrykk. Det var tydelig at Bøe trivdes på den nye scenen. Egil Holberg selv sto for et av kveldens mest virkningsfulle øyeblikk med «Desperado» – enkelt, lavmælt og ekte. – En hit fra da jeg var ung, fortalte Holberg med glimt i øyet.

Ann Helen Stamnsve framførte «Don’t Bring Me Down» og «Spooky», mens Lilly Lura Kjønhaug imponerte med «Release Me» og «I’ll Be Waiting». Elin Holberg sang «Fields of Gold» med sikker intonasjon og varme i stemmen, og Asgeir Gjøstøl delte vokal med Holberg på «Have You Ever Seen the Rain». Håvard Holberg leverte instrumentalstykket «Last Horizon», utført med ro og presisjon.

Nordmøre Ungdomskor sto for et av høydepunktene

Et av kveldens mest gledelige innslag kom fra Nordmøre Ungdomskor, som fremførte en ABBA-medley med entusiasme og musikalsk kvalitet. Koret, ledet av  Elise Lindvåg Solemdal, leverte med energi, rytme og presisjon. Publikum reagerte umiddelbart – mange smilte, nikket og klappet taktfast. Det ble også antydning til allsang på de kjente refrengene. 

Variert og gjennomtenkt program

Konserten hadde god dramaturgi og flyt. Mellom de store låtene fikk publikum rom til å følge utviklingen i programmet. Øivind Elgenes avsluttet med «I slækt med måsan», før han og Inger Lise Bøe møttes i duetten «Everyone Needs a Friend» – et varmt punktum for en kveld preget av samarbeid og glede over musikken.

Smøla Janitsjar viste evne til å håndtere både klassisk, pop, og soul på en fantastisk måte. Strykekvartetten fra OIK ga helheten et mykere uttrykk og løftet arrangementene ytterligere. Jeg må også trekke fram Rune Tylden som også har bidratt med å skrive arrangement på en av låtene som ble framført. 

Bak scenen sto Tobias Oischinger for sceneteknikk og Marit Bjerknes som inspisient. Alt gikk sømløst, noe som vitner om solid planlegging og godt samarbeid.

En ny storstue for Nordmøre

Normoria er et stort løft for hele Nordmøre. Akustikken, scenen og atmosfæren gir nye muligheter for både profesjonelle og lokale aktører. For oss som jobber med kulturformidling, betyr det mye å ha et sted som faktisk speiler kvaliteten i det som skapes her.

Denne kvelden viste hva som er mulig når krefter fra hele Nordmøre samles. Musikere, teknikere, ungdommer og erfarne utøvere sto sammen om en helt fantastisk varm og fin konsert.

Jeg gikk ut av salen med en følelse av stolthet. Normoria er blitt Nordmøres nye storstue – og konserten med Smøla Janitsjar og Nordmørs venner viste hvor høyt nivået kan ligge når alt stemmer.