Rødt med kraftig kritikk av ny oppvekstplan: – Ikke smink økonomiske kutt som forebygging
– Ansatte må få de ressursene de trenger for å utføre sine oppgaver. Hvis ikke risikerer vi at kvaliteten på tjenestene svekkes, heter det i pressemeldingen fra Rødt.
Publisert
Kommunens omfattende omstilling i oppvekstsektoren får nå kritikk fra politisk hold. I en pressemelding går Rødt Kristiansund hardt ut mot planen «Vi skal være der barna er – Forebyggende plan for barn og unge 2025–2029», som ble lagt ut på høring i mai.
Rødt stiller spørsmål ved både økonomiske prioriteringer, rettssikkerhet og demokratisk forankring.
Annonse
Forebygging eller kutt?
Planen beskriver hvordan kommunen skal styrke tverrfaglig innsats, flytte kompetanse til helsestasjon, barnehage og skole, og satse på tidlig innsats. Hensikten er å bygge sterke fellesskap og redusere behovet for spesialiserte tjenester.
Rødt stiller imidlertid spørsmål ved premissene:
– Hvordan skal forebygging styrkes i praksis uten økte midler? Forebygging krever ressurser. Vi må unngå at dette blir en måte å kutte kostnader på, skriver partiet.
Kommunens plan sier at man i inngangen til omstillingen ikke skal spare ressurser, men i utgangen høste effekter i form av bedre levekår, mindre behov for enkeltvedtak og redusert sykefravær.
Rødt mener dette likevel risikerer å bli en nedbygging forkledd som modernisering.
Rettigheter først
Et sentralt punkt i Rødts kritikk gjelder rettighetene til barn med særskilte behov. De etterlyser tydelighet rundt hvordan retten til spesialundervisning og individuell oppfølging skal ivaretas når spesialiserte tjenester flyttes ut i grunntjenestene.
– Det er avgjørende at alle barn får den hjelpen de har krav på, uavhengig av kommunens økonomiske situasjon, heter det i uttalelsen.
Kommunens plan vektlegger tidlig innsats og tverrfaglighet som virkemiddel for å fange opp barn før behovet for spesialundervisning oppstår. Rødt frykter at dette i praksis kan bety mindre spesialisert hjelp for dem som trenger det mest.
Organisering kontra lov
Planen presenterer «Huset», «Klyngene» og «IKS» som organisatoriske grep som skal sikre bedre samordning og lavere terskel for hjelp.
Rødt stiller spørsmål ved hva som skjer dersom disse grepene kommer i konflikt med lovpålagte rettigheter:
– Loven skal være førende – ikke organisasjonen. Vi må sikre at lovverket fortsatt styrer praksis, og ikke omvendt, uttaler partiet.
I planen understrekes det at det fortsatt er enhetsleder som beslutter tiltak, og at IKS ikke kan pålegge andre enheter å gjøre konkrete vedtak, men kun bestille tilgjengelig kompetanse. Rødt mener likevel dette kan føre til uklare ansvarsforhold og svekket rettssikkerhet.
Ansatte med mer ansvar – men får de mer ressurser?
Planen innebærer at flere profesjoner flyttes inn i barnehage og skole, og at tverrfaglige team etableres som standardstruktur. Dette skal skape nærhet og kapasitet i førstelinjetjenestene.
Rødt frykter at dette kan føre til økte krav uten nødvendige ressurser.
– Ansatte må få de ressursene de trenger for å utføre sine oppgaver. Hvis ikke risikerer vi at kvaliteten på tjenestene svekkes, heter det i pressemeldingen.
Planen erkjenner at omstillingen kan medføre en periode med dobbeltarbeid og press mellom individrettet arbeid og systemarbeid. Rødt mener dette må adresseres med tydelig ressursøkning, ikke kun omorganisering.
Reell medvirkning eller styring ovenfra?
Rødt setter også spørsmålstegn ved den demokratiske forankringen i arbeidet. Planen har vært gjennom en omfattende prosess med fagpersoner, tillitsvalgte, ungdomsråd og fagmiljø, men partiet lurer på i hvilken grad foreldre og ansatte faktisk har hatt innflytelse:
– Opplever ansatte og foreldre reell medvirkning, eller besluttes dette ovenfra?
Kommunens dokument viser til bred involvering, blant annet fagseminar med 750 deltakere, samskaping i Oppvekstnettverk Nordmøre, og samarbeid med eksterne aktører. Rødt stiller likevel spørsmål ved hvorvidt dette har vært reell medvirkning eller informasjonsdeling.
Alle får litt – men ingen nok?
Til slutt peker partiet på en mulig utilsiktet konsekvens av brede universelle tiltak:
– Får barn med størst behov fortsatt mer hjelp, eller ender vi med at alle får litt, men ingen får nok?
Kommunens plan uttrykker at selektert og indikert nivå skal opprettholdes, men Rødt frykter at ressursene spres for tynt, og at det går utover de mest sårbare barna.
Inviterer til debatt
Rødt avslutter sin pressemelding med et ønske om ærlig debatt og bredere forankring:
– Vi ønsker ikke å sminke over en økonomisk nedtrapping. Dette handler om barns rettigheter, og vi må være ærlige om hva som faktisk endres.
Kommunens høringsfrist for planen er 15. august 2025, og innspill kan sendes til postmottak@kristiansund.kommune.no eller Kristiansund kommune, Oppvekst, Postboks 178, 6501 Kristiansund.
