Lars-Ove Skaret,sokneprest i Nordlandet menighet. Her foran Kirkelandet kirke.

– Jeg gjør det med iver, men ikke med glede

Lars-Ove Skaret rakk knapt å pakke ut før han måtte i gang med å organisere en sjelden kirkeklokkeringing.

Publisert Sist oppdatert

Torsdag ettermiddag, 7. august 2025, klokken 15, vil nemlig kirkeklokkene kime over Kristiansund. 

Det er ikke ofte de brukes på denne måten – men nå mener kirken det er absolutt nødvendig.

Kirkeklokkene vil ringe i solidaritet med sivilbefolkningen i Gaza. Det skjer etter en nasjonal oppfordring fra Bispemøtet i Den norske kirke.

— Det er sjelden vi bruker kirkeklokkene på denne måten, sier Lars-Ove Skaret, fungerende prost for Ytre Nordmøre prosti, som omfatter Kristiansund, Averøy, Aure og Smøla.

Han understreker overfor NP.no at markeringen ikke handler om politikk, men om menneskelig lidelse.

– Tradisjonelt sett brukes kirkeklokkene utenom kirketiden når det er stor fare eller markeringer, f.eks. kongers død, sier Skaret.

Åpen kirke for lystenning og bønn

Samtidig som klokkene ringer, vil Kirkelandet kirke i Kristiansund holde åpent for dem som ønsker å tenne lys eller be.

– I min tid som prest, snart 40 år, har vi ikke hatt en landsomfattende ringing på denne måten, så vidt jeg husker. Med unntak av terrorangrepene 22. juli 2011, sier han videre.

Etter Hamas sitt angrep mot Israel 7. oktober 2023, der blant annet over 360 mennesker ble drept på en musikkfestival og omtrent 250 mennesker, herunder barn og eldre, ble tatt som gisler, ble det ikke gjennomført en tilsvarende klokkeringing.

— Nei, det ble ikke det. Kirkeklokkene er noe vi svært sjelden bruker på denne måten. Vi har bedt for gislene og situasjonen, men den gangen ble det ikke ringt, sier Skaret.

– Var det debatt internt i Den norske kirke om en lignende markering da Hamas gjennomførte terrorangrepet?

– Ikke som jeg vet. Men jeg tror utviklingen derifra og hit – og konflikten som aldri lar seg løse den ene eller andre vei, har ført oss alle sammen til et sted i verden hvor vi tenker: hva skal vi all verden finne på, svarer den fungerende prosten.

Han peker på at biskopenes oppfordring denne gangen kommer som følge av at situasjonen i Gaza nå har forverret seg dramatisk.

– Kirkeklokkene er veldig sjeldent stoff, en sjelden sak å gjøre. Vi har bedt for gislene, bedt for Gaza, Libanon, Ukraina. Vi er veldig vant til dette, sier prosten, som er ferievikar for Sindre Stabell Kulø.

– Det har vært luftet tanker om hvorfor ikke ta med alt med en gang. Biskopen har gitt en uttalelse, hvor argumentet er, at det er så kritisk nå, at vi ville gå så langt å bruke alarmklokkene, krigsklokkene, skikkelig advarselsklokkene – på dette. Så har noen sagt: Hvorfor andre ikke ta med andre der, men akkurat dette er kritisk, det forstår jeg veldig godt. Et samlet bispemøtet har sagt det, sier Skaret.

60.000 døde – et rop om oppmerksomhet

Ifølge preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, er det over 60.000 døde i Gaza.

Tallene er rapportert av Gaza Health Ministry (GHM), som alt annet på Gaza, er kontrollert av Hamas. FN anser tallene som troverdige. Det er enighet blant internasjonale organisasjoner om at GHM-tallene utgjør et minimum, og at sjansen er stor for at krigens menneskelige kostnader er betydelig større. 

Israel har rapportert 454 egne soldater drept og hevder å ha drept nærmere 20.,000 Hamas-krigere.

— Dag for dag hører vi nyhetsmeldinger om en situasjon som forverres og som allerede er blitt en humanitær katastrofe, sier Tveit i en uttalelse.

Han viser til at alle mennesker er skapt i Guds bilde og «at vi derfor ikke kan være tause.»

— Når ordene ikke strekker til, lar vi klokkene gi lyd til vår avmakt, sier Tveit.

Hamas

Hamas ble grunnlagt i 1987 som en islamistisk, palestinsk motstandsbevegelse og en avlegger av Det muslimske brorskap. De har i sitt charter fra 1988 et uttalt mål om å utslette Israel. Hamas vant valget i de palestinske områdene i 2006. I juni 2007 tok Hamas full kontroll over Gazastripen etter blodige sammenstøt med konkurrenten Fatah, som kontrollerer Vestbredden. Det har ikke vært avholdt valg på nærnere 20 år. (ChatGPT er benyttet for denne oppsummeringen.)

Langfredagsgudstjenesten i Kristiansund sogn foregikk i Kirkelandet kirke fredag 18. april.

Ikke et pålegg – men en sterk oppfordring

Selv om alle domkirker er bedt om å delta, er det opp til de lokale menighetene å følge opp om de også ønsker å være med på markeringen.

Selv om det er sommer, og bemanningssituasjonen er krevende mange steder, blir det altså klokkeringing i Kristiansund. Skaret regner også med at flere kirker i prostiet blir med.

— Jeg kom tilbake fra ferie i dag og fikk ansvar for å organisere dette. Det gjør jeg med ærbødighet, men ikke med glede, som ikke er det rette ordet, men med iver i alle fall, sier Lars-Ove Skaret til NP.no.

Kirkeklokkene vil ringe i 15 minutter. Deretter er dørene til Kirkelandet kirke åpne for alle som vil tenne lys, be eller bare være stille.

– Vi synes det er veldig flott og vi vil gjerne få gjennomført dette i kristiansundskirkene. Å markere støtte er utrolig viktig. Dette ønsker jeg hjertelig velkommen, sier Skaret.

Lars-Ove Skaret, sokneprest i Nordlandet menighet. Her foran Kirkelandet kirke.

Angrepet fra Hamas 7. oktober 2023 og det som har skjedd i etterkant

Den 7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og flere andre palestinske militante grupper en koordinert og omfattende militær invasjon fra Gazastripen inn i det sørlige Israel – det første angrepet av sitt slag siden den arabisk-israelske krigen i 1948. Angrepet skjedde på den jødiske høytiden Simchat Torah, og markerte starten på den pågående Gaza-krigen.

Angrepet startet med en massiv rakettbarrage – minst 4 300 raketter ble skutt inn i Israel – samt væpnede infiltratører som brukte både kjøretøy og motoriserte paraglidere. Hamas-militante brøt gjennom grensebarrieren og angrep israelske militærbaser og sivile bosetninger. Totalt ble 21 lokalsamfunn angrepet, blant annet Be'eri, Kfar Aza og Nir Oz.

 Ifølge en rapport fra det israelske forsvaret (IDF) krysset rundt 6 000 personer grensen til Israel fra Gaza – blant dem 3 800 Hamas-krigere fra elitetroppen «Nukhba», 2 200 andre militante og sivile, samt 1 000 som avfyrte raketter. Totalt deltok anslagsvis 7 000 personer på Hamas' side.

Tapstall og overgrep:

Totalt ble 1 195 personer drept i angrepet:

 * 736 israelske sivile, inkludert 36 barn

* 79 utenlandske statsborgere

* 379 israelske sikkerhetsstyrker

 364 personer ble drept under Nova-musikkfestivalen. Omtrent 250 israelske sivile og soldater ble bortført til Gaza. Det er også rapportert om flere tilfeller av voldtekt og seksuelle overgrep, noe Hamas benektet.

 Internasjonale reaksjoner:

44 lands regjeringer fordømte angrepet og kalte det terrorisme. Flere muslimske og arabiske land la skylden på Israels okkupasjon og blokade av Gaza. Hamas hevdet at angrepet var et svar på okkupasjonen, blokaden, bosettingspolitikken, økt vold fra israelske bosettere og nylige opptrappinger.

Angrepet ble omtalt som den blodigste dagen i Israels historie og «den dødeligste dagen for jøder siden Holocaust», ifølge blant annet USAs daværende president Joe Biden. Noen har beskrevet hendelsen som et folkemord eller en folkemorderisk massakre.

 Hva har skjedd etterpå (oppdatert per august 2025):

Etter angrepet 7. oktober 2023 innledet Israel en massiv militær respons med mål om å utslette Hamas. Krigen har siden utviklet seg til den blodigste konflikten i Gaza siden Hamas tok makten i 2007. I løpet av konflikten har følgende skjedd:

Titusenvis av palestinere er drept, ifølge palestinske helsemyndigheter i Gaza, og store deler av området er lagt i ruiner.

Store humanitære kriser har oppstått, med mangel på mat, vann, medisiner og husly for millioner av mennesker.

Israelske bakkestyrker har gjennomført flere invasjoner og operasjoner i Gaza, med målrettede angrep mot Hamas-ledere og infrastruktur.

Internasjonalt press mot Israel har økt betraktelig, spesielt etter omfattende sivile tap i Gaza. Flere FN-organer og menneskerettighetsorganisasjoner har rettet sterk kritikk.

FNs internasjonale domstol (ICJ) har mottatt søksmål fra flere land som anklager Israel for mulig folkerettsbrudd, mens Israel argumenterer for selvforsvar.

Noen gisler er løslatt, men mange er fortsatt savnet. Forhandlinger om løslatelse og våpenhvile har vært forsøkt, men uten varig resultat.

Spenningene i regionen har økt, med angrep og motangrep mellom Israel og Iran-støttede grupper som Hizbollah i Libanon. Det har også vært ustabilitet på Vestbredden.

 Krigen har skapt sterke motsetninger internasjonalt og har utløst store demonstrasjoner og diplomatiske konflikter i FN og mellom stater. En varig løsning virker fortsatt langt unna.

(ChatGPT er benyttet for denne oppsummeringen.)

Powered by Labrador CMS