Hun vil snu pyramiden: – Forebygging framfor å reparere
Kristiansund kommune har nå lagt fram en helt banebrytende plan som foreslår å snu opp ned på mye av arbeidet som i dag gjøres med barn og unge. Nå ønsker de innspill fra innbyggerne.
Publisert
Sist oppdatert
Kristiansund kommune legger om hele oppvekstsektoren. En ny forebyggingsplan skal sørge for at barn og unge får hjelp tidlig – i de arenaene de allerede er. Fem strukturelle grep skal sørge for tettere samarbeid, styrket faglig nærvær og bedre utnyttelse av eksisterende ressurser.
Planen «Vi skal være der barna er – Forebyggende plan for barn og unge i Kristiansund 2025–2029» ble sendt ut på offentlig høring 14. mai. Den er utviklet i tråd med både nasjonale føringer og lokale behov.
Annonse
Tydelig nasjonal retning
Kommunalsjef for oppvekst, Olaug Haugen, sier planen følger klare signaler fra nasjonale reformer og ny lovgivning.
– Både oppvekstreformen, ny opplæringslov og ny barnevernslov peker på forebygging, tidlig innsats og inkludering som skal bedre sosial og faglig utvikling, og redusere senere utenforskap og menneskelige- og samfunnsmessige omkostninger.
Kristiansund er én av flere kommuner som har hatt økende oppmerksomhet rundt tidlig innsats de siste årene, men nå samles arbeidet i en helhetlig plan.
Omstilling i hele organisasjonen
Omstillingen gjelder hele oppvekstsektoren. Det betyr at måten kommunen organiserer tjenester for barn og unge på, skal endres i praksis – ikke bare i prinsipp.
– Det er et stort omstillingsarbeid som vi nå skal gjøre ved å redusere sektorgrenser og sette inn vår samlede tverrfaglige innsats der alle barna er. Laget rundt barnet skal styrkes i det daglige, sier oppvekstsjefen.
– Dette er en samskapingsprosess. En omstilling og plan som er utviklet i samspill med ulike deler av organisasjonen både ovenfra og nedenfra, mellom ulike ledere, fagfolk – og sektorer, og i partsamarbeidet mellom arbeidsgiver, hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet, sier hun.
Fem grep for å gjøre det mulig
Planen konkretiserer satsingen i fem strukturelle grep. Hvert grep retter seg mot en utfordring kommunen mener må løses for å lykkes med forebygging og tidlig innsats.
«Huset» – grunntjenestene der barna er
Barnehager, skoler og helsestasjoner omtales som «Huset». Det er her barn og foreldre møter kommunen oftest. Her skal det være lav terskel for kontakt og høy faglig kvalitet.
– Styrker man grunntjenestene og bruker ressursene samordnet, så vil man løse mange utfordringer i det daglige. Da vil man kunne frigjøre ressurser til de som trenger det mest.
Klyngene – geografiske samarbeidsområder
Kommunen deles inn i tre klynger: Sentrum, Nordlandet og Frei. Innenfor disse områdene skal helsestasjon, skole og barnehage samarbeide tettere med felles ressurser, felles mål og felles fagfolk. Dette skal redusere avstand og forenkle hjelpen for familiene.
IKS – innsats i komplekse saker
Når enkel innsats ikke er nok, skal kommunen etablere et Innsatsteam i komplekse saker (IKS). Dette teamet skal kunne handle raskt og tverrfaglig for å veilede, kartlegge og sette inn tiltak for barnet og familien.
– Jobber man mer forebyggende, med tidlig og koordinert innsats, reduseres behovene for enkeltvedtak. Det vil uansett være barn som har behov for individuelt tilpasset opplæring (ITO), og disse vil få det etter sakkyndige vurdering, individuell vurdering og enkeltvedtak, påpeker Haugen.
Nærmiljøarenaen – fellesskap etter skoletid
Skoler og barnehager skal også brukes etter klokka ringer ut. Som møteplass for barn, foreldre og frivillige skal nærmiljøarenaene bidra til tilhørighet, mestring og trygghet.
– Gode eksempler på dette er «Landsbyskolen» på Rensvik skole og Allanengen skoles samarbeid med frivilligsentralen, sier hun.
Tidlig innsats – satsing på barn 0–3 år
Planen legger opp til økt innsats i de aller første leveårene. Helsestasjon, barnehage og foreldre skal samarbeide tett for å fange opp behov tidlig og styrke barns utvikling.
Skal gjøre mer – med det man har
Omleggingen skjer uten at det følger økte midler med. Det gir stramme rammer, men kommunen mener gevinstene vil komme på sikt.
– Endringer i befolkningssammensetningen (demografi) og en stram kommuneøkonomi gjør at det blir ikke flere driftsmidler i oppvekstsektoren. Når vi snakker om ressursene vi mangler, må vi også huske på de ressursene vi faktisk har i Kristiansund. Vi bygger eksempelvis to nye skoler: Folkeparken skole og Omsundet skole. Vi kan ikke forvente å få flere midler. Vi må samordne de ressursene vi har bedre og få mer effekt, poengterer hun.
Foreldre som aktive deltakere
Foreldre og foresatte er en viktig del av satsingen. Kommunen vil tilby mer systematisk og samordnet informasjon og støtte.
– Foreldre og foresatte er de viktigste i barnas oppvekst. Vi vil utarbeide felles informasjon som gis til alle foreldre, både i helsestasjon, barnehager og skoler. Dette gjøres allerede, men vi vil gjøre det mer systematisk.
– De aller fleste barn- og unge vil få dekket sine behov gjennom de universelle tjenestene. Men noen barn- og unge har større behov på selektert og indikert nivå. Det krever god og koordinert dialog med foreldrene og foresatte for å få til mer tilpassede tjenester og felles målrettet innsats, forteller hun.
Ønsker tett samarbeid med forskningsmiljøer
Planen er utviklet med støtte fra forsknings- og kompetansemiljøer, og kommunen ønsker å evaluere effektene over tid.
– Vi har høyt utdannede fagfolk blant våre ansatte som deltar i utformingen og gjennomføringen av omstillingen. Vi har i dag eksterne veiledere med oss fra NTNU og IMTEC og UH-sektoren gjennom Oppvekstnettverk Nordmøre. Vi ønsker også å invitere forskere for å evaluere effektene over tid, sier Haugen.
Kritiske spørsmål skal tas på alvor
Høringsrunden er i gang, og det har kommet inn spørsmål og kritikk knyttet til gjennomførbarheten uten økte ressurser.
– Vi vil styrke det forebyggende arbeidet ved å endre arbeidsformene våre. Flytte og bygge kompetanse og kapasitet til der barna er i grunntjenestene våre helsestasjon, barnehager og skoler, og mer systematisk tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid der, sier Haugen.
– Alle innspill vil bli systematisk gjennomgått og kommentert. Vi har allerede begynt å få spørsmål fra ulike aktører, og vil besvare disse samlet etter høringsfristen, sier Olaug Haugen som er kommunalsjef for oppvekst i Kristiansund kommune.
Seks mål styrer perioden 2025–2029
Planen styres av seks overordnede mål for hele omstillingsperioden:
Bedre tverrfaglig samarbeid og fokus på livsmestring
Inkludering og fellesskap
Kompetente og støttede ansatte
Muligheter for mestring og utforsking
Tidlig innsats
Kritisk vurdering av virksomme tiltak
Høringsfristen er satt til 15. august. Planen er tilgjengelig på kommunens nettsider, og innspill kan sendes til postmottak@kristiansund.kommune.no eller per post til Kristiansund kommune, Oppvekst, Postboks 178, 6501 Kristiansund.
