Gått forbi disse uten å vite hva de betyr?

Det er en grå tirsdag i Kristiansund, og som vanlig er Mental Helse Kristiansund ute på tur. Men denne gangen er det ikke bare for å få frisk luft. 

På Jordens dag valgte turgruppa å besøke de tre stedene i byen hvor det ligger snublesteiner – små minnesmerker i messing som bærer navnene på jødiske innbyggere som ble deportert og drept under Holocaust.

– Det trengs folk til å pusse dem, sier Anette Scheen, leder i Mental Helse Kristiansund, mens hun ser ned på de små metallplatene lagt ned i asfalten.

I Kristiansund finnes det i dag 18 slike steiner. Hver og en markerer et liv – en person som aldri kom tilbake.

– Ingen protesterte

Foran Nordmørspostens lokaler i Nedre Enggate, også kjent som Gågata, ligger sju snublesteiner tett i tett. Navnene de bærer tilhører én kjent familie hvis etterkommer fortsatt lever i Kristiansund: Borøchstein.

– Det var mor og far og fem barn. Ingen i Kristiansund protesterte, har jeg lest i en bok fra Aage Sivertsen, sier Anette stille.

Familien hun snakker om, er Abraham Leiser Borøchstein (50) og Mascha Marijasa Borøchstein (32), og deres barn: Rosa (12), Leopold Moses (11), Philip Nathan (9), Sonja Hennie (6) og Julias Isak (5). Hele familien ble arrestert og deportert til Auschwitz. Der ble de drept i gasskamrene 3. mars 1943.

Et jødisk byliv som forsvant

Før andre verdenskrig hadde Kristiansund en av Norges største andeler av jødiske innbyggere. Det lille, men aktive jødiske samfunnet hadde blant annet synagoge i Arbeidersamfunnet, egen kvinneforening og en fast ḥazzán (religiøs leder).

De fleste var av litauisk, latvisk og polsk-jødisk bakgrunn. Mange var framtredende borgere og bidro aktivt til byens kultur- og næringsliv. Men med den tyske okkupasjonen i 1940 forsvant tryggheten. Først gjennom bombingen av byen, deretter gjennom antijødiske lover og til slutt arrestasjoner høsten 1942.

I alt 18 medlemmer av familiene Borøchstein, Fischer, Granstein og Hirsch ble deportert. Alle ble drept samme dag i Auschwitz.

Fra liv til gasskammer

I boka «J: historien om kristiansundsjødene» av Ove Borøchstein, som selv er etterkommer av de deporterte, beskrives livet i Kristiansund før krigen – og det brutale bruddet. Han skildrer hvordan menneskene levde sine liv, drev forretninger, hadde barn på skole, og var en del av byens daglige rytme.

Historien går helt frem til de siste minuttene under gassdusjene i Auschwitz.

Et stillferdig rop om ikke å glemme

Snublesteinene er lagt i tre gater i byen: seks i Ole Jullums gate, sju i Nedre Enggate og fire i Hauggata. De ligger der som små, tause varsler.

– I vår by har steinene fått være i fred og ligger der som stille minnesbyrd om de ufattelige grusomhetene, sier Anette Scheen.

Hun minner også om at jødene ikke var alene om å bli forfulgt. Også homofile, psykisk utviklingshemmede, Jehovas vitner og andre ble forsøkt utryddet av nazistene.

Minnesmerket på Klubba

Sentralt i Kristiansund står også et større minnesmerke – en bronsestatue av en mor med to barn. Verket er laget av billedhogger Tore Bjørn Skjølsvik og står på en sokkel laget av fjørestein fra Klubba. På sokkelen er navnene på de 18 ofrene inngravert.

– Deportasjonen og likvideringen av jødene i Kristiansund er det mest dramatiske som har skjedd i byens historie, uttalte tidligere stortingspresident og fylkesmann Alv Jakob Fostervoll på 90-tallet. Han jobbet i årevis for å få reist monumentet. Det ble avduket 29. juni 2003, og finansiert gjennom gaver, innsamlede midler og støtte fra Kristiansund kommune.

Mental helse i bevegelse – fysisk og mentalt

Mental Helse Kristiansund arrangerer turer hver tirsdag gjennom hele året. Turene er åpne for alle og skal bidra til både fysisk og psykisk velvære.

– Vi ønsker å tilby både samtaler og samvær, sier Anette Scheen.

I tillegg til turene tilbyr organisasjonen Mandagsklubben og Kvinneklubben, kreative aktiviteter som smykkelaging og maling, og ikke minst støtte for barn på Nordmøre Krisesenter gjennom uteaktiviteter. Fokus ligger på fellesskap og mestring – uansett bakgrunn.

Men denne tirsdagen var det tid for noe mer – å stoppe opp og huske.

– Det er viktig at vi aldri glemmer, sier Anette.

Plus

Plus

Hedret de 18 som ble drept

– Vi markerer i dag kristiansundere som ble drept under krigen, bare fordi de var jøder. Holocaust er betegnelsen på nazistenes folkemord på jøder og andre folkegrupper før og under andre verdenskrig,