Det kan bli et av norgeshistoriens største ras
Nye radarmålinger viser at fjellpartiet i Skarfjellet beveger seg langt raskere enn tidligere. NVE følger utviklingen tett, og Sunndal kommune har iverksatt ferdselsforbud i deler av Innerdalen som er en internasjonal turistmagnet.
Publisert
Sist oppdatert
Store bevegelser utløste overvåking
Etter at Sunndal kommune varslet om flere steinsprang og småskred fra Skarfjellet i Innerdalen, etablerte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bakkeradar for kontinuerlig overvåking av fjellmassene. Den første uken med målinger viser betydelige endringer sammenlignet med tidligere observasjoner.
Annonse
– Satellittdata viser at det de siste årene har vært relativt store bevegelser i fjellpartiet (10–20 mm per år). Foreløpige målinger med radar viser at bevegelsen nå er oppe i cirka 1 cm per time, heter det i NVEs pressemelding.
De kraftige bevegelsene gjør at Skarfjellet nå vurderes som et av de største ustabile fjellpartiene i landet.
Utløpsområdet er modellert
NVE har gjennomført datamodellering av hvordan et mulig skred fra Skarfjellet kan forløpe. Resultatene gir ingen indikasjoner på fare for bebyggelse, infrastruktur eller stier i hovedferdselsårene.
– NVE har modellert mulig utløpsområde i tilfellet et større skred fra Skarfjellet. Vi venter ikke store konsekvenser av et eventuelt skred, siden det ikke vil berøre verken bebyggelse, veier eller annen infrastruktur.
Fjellpartiet ligger i bratt og uryddig terreng i øvre del av Innerdalen, på vestsiden av dalføret. Dersom det løsner masser i størrelsesorden fire til fem millioner kubikkmeter, vil skredet etter alt å dømme få utløp vest- og sørvestover fra fjellet, trolig mot elveleiet eller dalsiden i retning Ålvundelva.
Det er påpekt en viss risiko for at elva kan bli demmet opp ved et større skred, men det foreligger foreløpig ingen beregninger på hvorvidt dette kan føre til oversvømmelser.
Berørt område avgrenset – men populær rute rammes
Sunndal kommune har satt opp midlertidig skilting som advarer mot ferdsel i området ved nedfartsåren mot Grasdalen. Dette er en mye brukt trase for turer inn og ut av Innerdalen, spesielt for de som kommer via fjellovergangene fra vest eller sør. Den aktuelle ruten er særlig benyttet av erfarne fjellvandrere, og kan føre over mot Giklingdalen, Renndølsvatnet og videre over til Innerdalstårnet.
Området som nå er vurdert som risikoutsatt, ligger altså i utkanten av det mest trafikkerte delen av Innerdalen. Hovedadkomsten via Innerdalsvatnet og stien inn mot Innerdalshytta fra Nerdalen er ikke berørt. Likevel presiserer NVE i sin uttalelse at man bør holde seg unna hele området som kommunen har merket.
– Likevel oppfordrer vi til at folk følger skilting fra kommunen og ikke beveger seg inn i det berørte området.
Det betyr at flere høyfjellsruter som går over Skarfjellet, mot Vassnebba eller Giklingdalshalsen, bør unngås inntil videre. Utsiktspunkter og klatreruter på vestsiden av fjellet vil også være innenfor det området som NVE og kommunen anser som usikkert.
Det er ikke rapportert om aktivitet i området umiddelbart rundt Innerdalshytta eller på stiene til DNTs hytter i dalen, men Sunndal kommune følger situasjonen tett og vil vurdere ytterligere tiltak dersom det blir behov.
Omfattende datainnsamling i gang
NVE opplyser at radaren skal samle inn data over flere uker for å avdekke om fjellmassene er inne i en akselererende fase som kan føre til skred, eller om bevegelsene stabiliserer seg.
– NVE ønsker å la radaren samle inn en lengre måleserie fra fjellpartiet i ukene fremover for å lære mer om fjellpartiet. Resultatene av dette vil fortelle oss mer om muligheten for et større skred fra Skarfjell.
Så langt er det ikke mulig å si hvor raskt utviklingen skjer. Skarfjellet vil derfor bli overvåket kontinuerlig gjennom sensorer og radar, og resultatene vil danne grunnlag for videre risikovurderinger.
Sammenlignbart med historiske storhendelser
Volumet som nå er i bevegelse gjør Skarfjellet til ett av de mest betydelige ustabile fjellmassene som har vært under overvåking i Norge. Til sammenligning var skredet i Tafjord i 1934 på omtrent to millioner kubikkmeter og drepte 40 mennesker. Loenskredene i 1905 og 1936 tok til sammen 135 liv med skredvolum på rundt 1,35 millioner kubikkmeter.
Tjelle-skredet i 1756 er fortsatt det største historiske fjellskredet i Norge med sine anslagsvis 12 millioner kubikkmeter. Skarfjellet ligger nå an til å bli et av de mest omfattende fjellpartiene i moderne, registrert overvåking – men i motsetning til de store skredene i Loen, Tafjord og Tjelle, ligger fjellet i et ubebygd område uten tett infrastruktur.
Ifølge NVE er det også dokumentert at det gikk et stort fjellskred fra Skarfjellet i tidligere geologisk tid. Dette skal ha skjedd i forbindelse med nedsmeltingen etter siste istid, og massene skal ha demmet opp Innerdalsvatnet midlertidig. Det finnes ingen historiske skriftlige kilder på hendelsen, men sporene er synlige i landskapet.
Innerdalen – turistmål i verdensklasse
Innerdalen har lenge blitt omtalt som «Norges vakreste fjelldal», en karakteristikk som gjentas av Visit Norway og Fjord Norway Wikipedia og Visit Norway Den norske filosofen Arne Næss beskrev dalen slik:
– Maksimum skjønnhet og storslagenhet pr. kubikkmeter. Landskapet veksler ualminnelig fort når man beveger seg i terrenget og avstandene er påfallende små pr. underverk.
Det var reiselivsjournalisten Jens A. Risnæs som først rangerte Innerdalen blant Norges 25 beste reisemål, og Arne Næss frontet bruken av superlativet «Norges vakreste dal». Dette gir regionen et internasjonalt navn og bidrar sterkt til turistinteressen.
Innerdalen er også Norges eldste landskapsvernområde, vernet i 1967. Med sine sjarmerende setre som Renndølsetra og Innerdalshytta, et vell av fjelltopper som Innerdalstårnet og et rikt stinett, tiltrekker dalen både familier, turglade og erfarne fjellvandrere.
Fortsatt lavt farevarsel – men situasjonen følges nøye
Selv om volumet og bevegelsen er stor, understreker NVE at de ikke forventer store konsekvenser for folk og infrastruktur. Det er foreløpig ikke gitt noe forhøyet farevarsel, og situasjonen vurderes i tråd med NVEs normale beredskapsrutiner for ustabile fjellpartier.
Bakkeradaren gir direktoratet løpende oversikt over utviklingen, og dataene vil sammen med værprognoser og historiske bevegelser inngå i videre analyser. Eventuelle endringer i farenivå vil bli varslet gjennom Sunndal kommune og nasjonale varslingssystemer.
Skarfjell følges nå med samme overvåkingsregime som fjellpartier som Åknes, Hegguraksla, Gámanjunni 3 og Skutshorn. Disse inngår i NVEs landsdekkende program for kontinuerlig overvåking av ustabile fjell.
Situasjonen ved Skarfjellet vurderes som spesiell både på grunn av volum, bevegelseshastighet og beliggenhet. De neste ukene vil være avgjørende for om fjellet stabiliserer seg eller om tiltak må iverksettes.
