
Ny Kulistein planlegges på Smøla
Et nytt samarbeid mellom kommunen, forskere og kulturinstitusjoner kan endre hvordan et av Norges mest kjente kulturminner blir formidlet i framtiden.
Smøla kommune står bak et arbeid som skal gi nytt liv til Kulisteinen – runesteinen som omtales som Norges dåpsattest. Sammen med Norges geologiske undersøkelse, Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider, Vitenskapsmuseet i Trondheim og Kulturdirektoratet planlegges det nå å lage en ny kopi av steinen, med autentisk materiale og ny plassering i kulturlandskapet på Kuli.
Originalen tilhører Vitenskapsmuseet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, men er for tiden utlånt til Nordmørsmusea og står utstilt i Normoria i Kristiansund, der den vises som en del av museets faste utstilling om regionens historie. På Kuli står fortsatt kopien fra 1969, reist på gården der steinen ble funnet. Nå ønsker kommunen å skape en ny og mer nøyaktig replika – basert på moderne 3D-modellering og oppdatert forskning – som skal stå blant de historiske fornminnene i området.
Et kulturminne får ny betydning
Planene inngår i prosjektet Kunstlandskap MIDT 2025–2030, et initiativ fra Sparebankstiftelsen SpareBank 1 SMN som stiller 50 millioner kroner til rådighet for varige kunstprosjekter i Trøndelag og Møre og Romsdal. Prosjektet ledes av Trøndelag senter for samtidskunst, og kommunene må melde interesse innen 22. oktober 2025.
Kulturrådgiver Laila Skaret sier at Smøla ønsker å bruke Kulisteinen som utgangspunkt for et prosjekt som knytter sammen kunst, historie og identitet.– Dette handler om å løfte fram vår egen kulturarv og skape et møte mellom fortid og nåtid. Kulisteinen har både lokal og nasjonal betydning, sier hun.
Målet er at alle kunstprosjektene under Kunstlandskap MIDT skal stå ferdige i 2030, året da 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad markeres.
Forskning og håndverk går hånd i hånd
I et digitalt møte 8. oktober 2025 deltok representanter fra Kulturdirektoratet, Vitenskapsmuseet, Norges geologiske undersøkelse, Nordmørsmusea, Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider og Regionalt pilegrimssenter Smøla. Der ble det enighet om å gå videre med planene for en ny og mer presis kopi.
Geolog Tom Heldal fra Norges geologiske undersøkelse beskrev den opprinnelige Kulisteinen som laget av feltspatrik gneis med hornblende og glimmer, og påpekte at bergarten finnes flere steder på Nordmøre, men ikke på Edøya.– Det er viktig å bruke riktig stein og gjenskape den med samme håndverksmessige uttrykk. En ny replika bør være mest mulig tro mot originalen, sa Heldal.
Vitenskapsmuseet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har laget en 3D-modell av originalen, og vil bidra med faglig kvalitetssikring i prosessen.
Støtte fra gården der alt begynte
Grunneier Kjerlaug Kuløy støtter planene. Hun ønsker å beholde kopien fra 1969 på gårdstunet, men mener en ny plassering lenger ute på Kuli vil gi bedre tilgjengelighet og helhet.– Den nye steinen bør stå sammen med de andre kulturminnene – gravrøysene, steinsettingene og fallossteinene – slik at besøkende får se helheten, sier hun.
Kommunedirektør Birgit I. Eckhoff understreker at prosjektet har politisk støtte og passer inn i kommunens satsing på kultur og formidling. Hun viser til koblingen mellom Kulisteinen, Gurispelet og Kystpilegrimsleia som tre viktige deler av Smølas kulturhistoriske profil.
En del av Kystpilegrimsleia
Regionalt pilegrimssenter Smøla ved Ragnhild Godal ser prosjektet som en styrking av Kystpilegrimsleia. Hun forteller at Kulisteinen allerede er et nøkkelsted med eget stempel i pilegrimspasset.– Mange pilegrimer oppdager Kulisteinen for første gang på Smøla. Den skaper både begeistring og undring. En ny kopi vil forsterke den opplevelsen, sier hun.
Neste kapittel for Kulisteinen
Prosjektet ledes av Smøla Nærings- og Kultursenter, som nå forbereder søknader til Sparebankstiftelsen SpareBank 1 SMN og Riksantikvaren. Neste steg er møter med Norges geologiske undersøkelse og Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider om valg av stein og praktisk gjennomføring.
En intensjonsavtale skal samle støtten fra alle samarbeidspartnere – blant dem Vitenskapsmuseet, Nordmørsmusea, Riksarkivet og lokale grunneiere.