Smålige kutt fører til menneske-rettighetsbrudd

 Visste du at mange eldre i dag ikke har mulighet til å ta del i det ordinære kulturlivet?I Møre og Romsdal har vi hatt en fylkeskommunal ordning – Den kulturelle spaserstokken – hvor kulturaktører reiser ut til institusjoner i hele fylket og inviterer inn eldre og pleietrengende som ellers ikke kan oppsøke kulturtilbud selv. Nå er dette tilbudet vedtatt nedlagt.Den 5. mai 2025 vedtok Kultur- og folkehelseutvalget i fylket å legge ned ordningen – med knappest mulig margin. Et forslag om å utrede konsekvensene før nedleggelse ble også avvist. FrP, Høyre, KrF og underlig nok Venstre, som liker å profilere seg som et kulturparti – stemte for kuttet. 

Til NRK uttalte Høyrepolitiker Ersvik at de hadde "arvet en fylkeskommune som nesten var bankerott", og må "stramme inn på alle oppgaver som ikke er lovpålagte". Dette sier et parti som i forrige periode har vært med på å stemme frem dyre veiprosjekter, og prioriterer fergepriser fremfor skole og kultur. Det er også en utbredt misforståelse å hevde at kultur ikke er lovpålagt, og veibygging er det. Kuttet i Den Kulturelle Spaserstokken er ikke bare et kutt i et lite budsjett. Det er å bidra til et brudd på en grunnleggende rettighet. 

Å frata eldre på institusjonen disse besøkene fra profesjonelle kulturaktører, er å frata dem muligheten til å delta i kulturlivet.

Artikkel 27 i menneskerettighetserklæringen sier klart og tydelig: “Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige framgang og dens goder.” (Kilde: https://unric.org/no/verdenserklaeringen-om-menneskerettighetene/#Artikkel27)

Som tidligere saksbehandler for Den kulturelle spaserstokken i en liten kommune, har jeg sett med egne øyne hvilken verdi dette tilbudet har hatt. Jeg har vært med musikere ut på institusjoner og sett eldre smile, danse, le, og synge med. Det har vært ekte livsglede – og en liten, men viktig bit av hverdagen.Dette tilbudet har nådd ut til eldre i hele fylket – enten de bor på Tingvoll, i Rauma eller i Ålesund. Det er også god distriktspolitikk. Det har vært særlig viktig for mennesker med begrenset mobilitet, dårlig økonomi eller lite sosialt nettverk – mennesker som tidligere har vært aktive kulturbrukere, men som nå er avhengige av at kulturen kommer til dem.Ordningen har aldri vært stor eller kostbar, men har hatt enorm verdi. Både for de eldre, og for lokale kunstnere som har fått oppdrag og jobb. Ideelt sett burde ordningen vært styrket – ikke avviklet. 

Forskning, blant annet fra HUNT-undersøkelsen, viser at deltakelse i kulturlivet bedrer folkehelsen og gir både lengre og bedre liv.Når man ikke selv har mulighet til å oppsøke kulturlivet, fordi man er barn, innsatt, funksjonshemmet eller gammel og pleietrengende – da har det offentlige et særlig ansvar. Å sikre reell deltakelse i kulturlivet er et juridisk og moralsk ansvar.

Nedleggelsen av Den kulturelle spaserstokken er et tydelig tegn på hva som skjer når kommune- og fylkesøkonomien er presset: forebygging, folkehelse og grunnleggende rettigheter prioriteres bort til fordel for fergepriser og asfalt. Kulturens verdi undervurderes – stikk i strid med det forskningen viser.Kultur er ikke pynt til festdager. Det er en livsnødvendighet. Den er forebyggende, helsefremmende, meningsskapende – og demokratibyggende. 

Men om ikke det er nok: Å få delta i kulturlivet er faktisk en menneskerett.

Av Mattis Himo, 1.stortingskandidat for Rødt Møre og Romsdal