Nok er nok – helse­foretaket må ut!

Vi ble også lovet at Distriktsmedisinsk senter i Kristiansund skulle bli et utstillingsvindu for framtidens helsetjenester. Det skulle vise hvordan spesialisthelsetjenester kunne bygges opp lokalt etter at sykehuset mistet akutt- og fødetilbudet.

I dag er det vanskelig å kjenne igjen disse løftene.

Først mistet vi akuttfunksjonene. Så mistet vi fødeavdelingen. Nå diskuteres kutt i ambulansetjenesten, reduksjoner i psykisk helsevern, ny gjennomgang av barnetilbudet og utredninger som setter framtiden til sykehustilbudet flere steder i fylket i spill.

Hvor skal dette ende?

Det mest alvorlige er at dette ikke lenger handler om enkeltavdelinger eller enkeltvedtak. Det handler om et system som år etter år presser fram sentralisering, nedbygging og svekkelse av lokale tilbud. Hver gang får vi høre at dette er nødvendig for økonomien. Hver gang blir avstandene større, beredskapen dårligere og tryggheten mindre for innbyggerne.

Helseforetaksmodellen har gjort sykehusene til økonomiske enheter der regneark og budsjetter i stadig større grad styrer utviklingen. Lokalsamfunn, geografi og beredskap kommer i andre rekke. Beslutninger med enorme konsekvenser for hele regioner flyttes bort fra folkevalgte organer og inn i styrerom og administrasjoner.

Resultatet ser vi nå i Møre og Romsdal.

Når et helseforetak må kutte hundrevis av årsverk, diskutere ambulansekutt, redusere psykisk helsevern og samtidig åpne for utredninger som kan sette sykehusenes framtid i spill, er ikke problemet lenger den enkelte avdelingen. Da er problemet systemet.

Innbyggerne i fylket har strukket seg langt. Vi har måttet leve med omorganiseringer og sentraliseringer som mange var imot. Sykehuset i Kristiansund ble ikke lagt ned fordi befolkningen ønsket det. Det skjedde etter politiske og administrative beslutninger som ble begrunnet med at andre tjenester skulle styrkes.

Vi fikk høre at sterke prehospitale tjenester skulle bygges opp. Vi fikk høre at spesialisthelsetilbudet skulle utvikles videre lokalt. Vi fikk høre at DMS-et skulle bli et utstillingsvindu for framtidens helsetjenester.

Nå frykter mange at det samme utstillingsvinduet snart står med gråpapir på vinduene.

Det handler ikke lenger bare om sykehusstruktur. Det handler om tillit. Hvor mange ganger kan befolkningen bli bedt om å akseptere kutt og sentralisering på grunnlag av løfter som senere svekkes eller forsvinner?

Det er vanskelig å be folk ha tillit til nye planer når de gamle planene aldri blir oppfylt. Gang på gang blir befolkningen bedt om å stole på at tilbudene skal erstattes av noe bedre. Gang på gang kommer nye kutt, nye utredninger og nye forslag til sentralisering.

Det er på tide at nasjonale politikere tar ansvar. Helsevesenet skal ikke styres som et konsern. Det skal styres ut fra pasientenes behov, beredskap og likeverdige tjenester i hele landet.

Hvis utviklingen fortsetter, risikerer vi å stå igjen med et fylke som er stadig rikere på utredninger, men fattigere på helsehjelp.

Vi ble lovet et utstillingsvindu for framtidens helsetjenester. Nå står vi i fare for å få gråpapir på vinduene.

Nok er nok. Helseforetaksmodellen må bort før enda mer av helsetilbudet forsvinner.

Linda Dalseg Høvik