LESERBREV
Slik kveles hurtigbåten
Høye avgifter på drivstoff og energi samt kostbare symbolske klima- og miljøkrav er de største truslene for videre drift av hurtigbåten.
Det som nå skjer med hurtigbåtrute 800 mellom Kristiansund og Trondheim, er et klassisk eksempel på hvordan hodeløs avgiftspolitikk og rigide miljøkrav kveler viktige tilbud i distriktene. Vi ser det på område etter område og hurtigbåten er intet unntak.
Fylkeskommunedirektøren foreslår nå å legge ned hele Kystekspressen og tvinge passasjerene over på buss. Det er ikke fordi båten i seg selv er problemet, men fordi rammebetingelsene som politikerne har skapt gjør det nærmest umulig å drive videre.
Fylkeskommunens egne tall avslører krisen og dårskapen. Av saksfremleggets rapporter kan man lese at det fra 2019 til 2026 har skattebetalernes tilskuddsbehov til ruten eksplodert med om lag 70 prosent, fra 28,1 til 47,9 millioner kroner for Møre og Romsdals del. Rapportene legger skylden direkte på de voldsomme prisøkningene på drivstoff og energi. Så i stedet for å kutte i statlige særkrav og CO₂-avgifter for å skjerme kollektivtransporten og kystsamfunnene, lar man avgiftstrykket tvinge økonomien i kne.
Som om dagens drivstoff- og energipriser ikke var nok, kan det virke som de selvpålagte klima- og miljøtiltakene i det grønne skiftet er det som kan kommer til å gi det endelige nådestøtet.
Det kreves at ruten skal over på umoden lav- og nullutslippsteknologi. Utredningen slår fast at dette vil utløse massive krav til investeringer i helt nye og kostbare fartøy, i tillegg til dyre ladeanlegg på kaiene i Kristiansund, Edøya og Kjørsvikbugen.
Samtidig kan man ut ifra rapportene lese at det er høyst usikkert om denne nye, grønne teknologien i det hele tatt vil fungerende på lange, værharde samband i 35 knop.
Alt tyder derfor på at en ikke kan forvente bedre stabilitet og mindre kanselleringer med et svært påkostet grønt konsept, snarere tvert imot.
Dette er ingenting annet enn mer av den samme ideologisk dårskapen som setter kysten og distriktene i knipe og gjør det vanskeligere å opprettholde bosetting og verdiskapning.
Miljøkravene er altså den utløsende faktoren som gjør at administrasjonen innser at hurtigbåten ikke har noen økonomisk fremtid, fordi fylket rett og slett ikke har råd til å ta de enorme investeringene som klimapolitikken krever på en rute med lave passasjertall.
Løsningen er ikke å skrote en velfungerende livslinje for pendlere, næringsliv og studenter. Løsningen er å skrote de håpløse og kostbare særkravene til klima, kutte drivstoffavgiftene og prioritere folks reisehverdag slik at flere har råd til å benytte seg av det flotte og viktige tilbudet vi har i hurtigbåten.
Frode Sandøy
Gruppeleder
Kristiansund FrP