Sigve Torland, gruppeleder, Rødt Kristiansund.

Noen betraktninger fra nest bakerste rad i bystyresalen

Den siste tiden, det vil si tiden fra bystyret fattet vedtak om budsjett og handlingsplan 12. desember 2024, har det vært høy temperatur og aktiv bruk av mediekanaler fra den politiske opposisjonen som føler seg forsmådd fordi ingen av deres forslag i budsjettdebatten fikk flertall og dermed ble avvist av bystyret.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg forstår opposisjonens frustrasjon over at de ikke har nådd fram med forslagene sine. Dette kan jeg forstå fordi jeg har selv innehatt den samme rollen i bystyret, altså å sitte i opposisjon, og opplevd at vi ikke har fått gjennomslag for forslag som vi har ment at har vært gode, og som vi har ment at burde vært innlysende for alle å være med på.

Realiteten var da, og er nå, at det ikke er adgang til å komme med enkeltpunkt inn i et helhetlig budsjett når budsjettet skal vedtas. Det å akseptere dette satt langt inne for meg, det skal jeg gjerne innrømme, men jeg har altså måtte lære, og akseptere, dette.

Jeg har også ropt, eller skrevet med store bokstaver, etter budsjettvedtak om hvor gode våre enkeltforslag har vært, og at det har vært helt forferdelig at posisjonen ikke har tatt våre forslag inn i sitt budsjettarbeid. Ropt, men tilsynelatende ikke fått svar. Blitt frustrert, og benyttet talerstolen og media til å formidle min frustrasjon. Det var, og er, rollen man skal fylle i opposisjon.

Sigve Torland, gruppeleder, Rødt Kristiansund

Så fikk vi etter valget i 2023 anledning til å bli med i posisjon. Ny rolle, ny arena. Tro meg, og dette kan helt sikkert våre samarbeidspartier bekrefte, jeg roper fortsatt. Jeg roper bare på en annen arena, men med den samme stemmen. Når budsjett og andre forslag fra posisjonen blir lagt fram, så har Rødts innspill, tanker, ideer og sågar ideologi, fått innpass i samarbeidet, og for den som har fulgt våre rop over tid, så vil dere lett kunne kjenne igjen våre avtrykk i posisjonens vedtak.

Men, på tross av at jeg har en relativt godt bærende røst, så har jeg ennå til gode å rope i bystyresalen når en annen politisk kollega har talerstolen. Det er en opptreden som selv en middelaldrende aktivist har forstått at ikke er veien for å nå målet i bystyret.

Det er nok heller ikke veien til å nå målet å aktivt benytte seg av alle tilgjengelige medier til å beklage seg, eller frustrere seg over, at ens forslag ikke fikk stemmer fra et utvalg av parti, ved alle mulige anledninger. Det blir litt som et gnissende hjul, uten at det finnes olje i nærheten. Det er irriterende, men etter hvert så blir man vant til lyden, og overser den.

Når det gjelder det å benytte seg av medier, både de sosiale og de mer usosiale, så kan det være verdt å merke seg, for alle oss politikere (meg selv inkludert) og andre som er opptatt av samfunnsutvikling generelt, at vi er godt representert i overtall vi som har bikket 45 år, men ungdommen, de som representerer framtida, velger å ikke delta på de arenaene. Har vi tenkt på hvorfor?

Ferdig betraktet, for denne gang.

Sigve Torland
Gruppeleder,
Rødt Kristiansund

Powered by Labrador CMS