Hvorfor mistet byen sitt omland?

Så lenge det meste av transporten gikk på sjøen, var Kristiansund den sentrale byen for et omland som strakk seg fra Trøndelagskysten og ned til Romsdalskysten.

Fjordabåtene bandt ellers Nordmøre tett sammen med sine daglige ruter inn og ut fjordene og rundt øyene langt ut på 1950-tallet. Men så ble mer og mer av trafikken overført landverts – og da startet en krig om omlandet. 

I den kampen deltok både Trondheim og Molde.

Seg selv nærmest

Men det var også andre årsaker til at Kristiansund tapte terreng. Det var noe med at byen var seg selv nærmest. 

Det er ikke tvil om at byens rike menn hadde utnyttet folk rundt om i distriktene. Men det var også holdninger blant vanlige folk i Kristiansund som bidro til at byen mistet omlandet. 

I mellomkrigstiden ble foreningen Kristiansunderen etablert. Denne foreningen fikk stor oppslutning – og deres motto var «Kristiansund for kristiansundere». De mente at alle som var født og oppvokst i byen skulle ha fortrinnsrett til alle jobber i byen. De likte ikke at folk fra landet tok jobbene. Ja, selv de etablerte bedriftsherrene likte dårlig at det kom folk utenfra som tok opp konkurransen med deres forretninger. 

Hvor skal veiene legges?

Denne konkurransen mellom spesielt Molde og Kristiansund startet da man fortsatt diskuterte om jernbanen skulle gå videre ut til Mørebyene. Det diskusjonen spesielt gikk på var linjevalget. Nå kom det ingen jernbane verken til Ålesund, Molde eller Kristiansund. Man bestemte seg i stedet for å satse på veier, bruer og ferjer. 

Linjevalget for hvor veiene skulle gå ble et stort stridstema både før og etter andre verdenskrig. Ettertiden har vist at Kristiansund tapte mye av sitt omland i denne kampen. Alt omland på Trøndelagskysten forsvant til Trondheim. Det gjorde også deler av indre Nordmøre. Deler av indre forsvant også til Molde. Det samme gjorde kommunene på Romsdalshalvøya.

Misforstått «Utenrikspolitikk»

I Kristiansund syntes politikken å være at alt utenom Omsundbrua var utenrikspolitikk. Byens politikere konsentrerte seg om de nære ting. Dette skulle vise seg å bli en skjebnesvanger prioritering.

Nå fikk både Kristiansund og Frei omsider sin fastlandsforbindelse. Det samme fikk Averøy med Atlanterhavsveien. Senere har tunnelen mellom Kristiansund og Averøy kommet. Problemet er at disse forbindelsene kom for sent. Det at Molde fikk sin distriktshøyskole lenge før en slik skole ble etablert i Kristiansund har også bidratt til at folk i landkommunene søkte seg til Molde i stedet for til Kristiansund.

Nå har også Kristiansund fått sin høyskole, men byen har mistet sitt sykehus. Men nå synes likevel holdningen til landkommunene å være snudd i forhold til tidligere. Mens de to andre Mørebyene har slått seg sammen med mange av nabokommunene, har Kristiansund så langt bare slått seg sammen med Frei. Håpet er at folk i byen forstår at det kan være en fordel at man snart får et langt mer forpliktende samarbeid med de kommunene som fortsatt regner seg som Nordmørskommuner.

Tekst: Per Helge Pedersen