Hva med tilfluktsrom på Nordmøre?

I mange år var det pålegg om å bygge tilfluktsrom i nye større bygg. Men da alle trodde det skulle bli evig fred på jorda forsvant dette pålegget. Ja, vedlikeholdet i mange av de eksisterende tilfluktsrommene forsvant også.

Nå snakker myndighetene mye mer om beredskap igjen. Statlige aktører er opptatt av hva den enkelte husholdning skal tenke på for å overleve noen dager. Det er viktig nok. Men er Staten villig til å bidra med penger slik at også kommunene og andre får en bedre beredskap.

Og hvordan planlegger kommunene? I Kristiansund har det i mange år vært diskutert om man skal bygge parkeringsanlegg i fjell. Så langt har man funnet at dette blir for dyrt. Men er dette virkelig for dyrt om man tenker beredskap. Nå er det fortsatt noen fjellanlegg som kan brukes som tilfluktsrom, men da må de igjen settes i stand til dette. Det gjelder også for tilfluktsrom i skoler og andre bygg. I tillegg til offentlige tilfluktsrom er det også private tilfluktsrom rundt om.

Jeg regner med at de ansvarlige i kommunene har en plan. Hvis ikke, må de snarest lage en plan. Det må også legges frem kostnadsoverslag for prosjektene. Fattige kommuner kan ikke løse denne saken alene, da må kommunene kreve at den rike Staten stiller opp. Nå trengs det handling og ikke prat.

I dag lever vi en verden som ikke baserer seg på å ha lager lokalt. Økonomene har funnet ut er at vi hele tiden skal ha trailere på veiene. De skal hver dag fylle opp butikkhyllene. Men hva om ikke trailerne kommer frem? Da blir det snart tomt i butikkhyllene. Dette blir en tid for hamstring. Har de som har ansvar for beredskap her i landet noen plan for dette mon tro?

Selvsagt har den enkelte også et ansvar for å planlegge. Jeg har et beredskapslager klart – og blir det en tilspisset situasjon vet jeg hvor kursen skal gå – til hytta. Det blir mitt beredskapshjem.

Tekst: Per Helge Pedersen