En blå­mandag for Arbeider­partiet

Norges Bank varslet renteoppgang, mens en tafatt ledelse i Arbeiderpartiet måtte se at de ble overkjørt i Stortinget. I ukesvis har det strømmet utfattelige mengder oljepenger inn i statskassen på grunn av krigen i Midt-Østen. Mens den rike staten blir enda rikere fikk folk flest fått sjokk da de skulle fylle bensin eller diesel. For mange bedrifter i anlegg og transport var krisen et faktum. Pumpeprisene var kommet over 30 kroner pr liter.

Statsminister og finansminister burde selvsagt ha sørget for å ta styringen i denne saken. Men de satt stille i båten. Da Senterpartiet varslet at de ville bryte samarbeidsavtalen med Regjeringen om statsbudsjettet, ble det kaos på rødgrønn side.

Også Arbeiderpartiets ansvarlige politikere på Stortinget var handlingslammet. Tuva Moflag som skal styre alle budsjettsaker trygt gjennom, var rådvill. Hun gjentok på inn- og utpust det hun hadde fått innprentet av finansministeren – nemlig at nå måtte man vise ansvarlighet og at dette var en sak som ikke kunne løses før revidert statsbudsjett. De hadde muligens ikke fått med seg raseriet i velgermassen. Det vakte selvsagt oppsikt da Moflag sa at et flertallsvedtak ikke ville bli fulgt opp av Regjeringen i og med at det ikke var dekning. Dette måtte hun selvsagt bite i seg. Men det viser at Arbeiderpartiet i denne saken helt hadde mistet kontrollen.

En ulykke skjer sjelden alene – og da sentralbanksjefen bebudet renteøkning var selvsagt begeret fullt. Hun sier at hennes mandat er å sikre at prisstigningen ikke løper løpsk og at inflasjonsmålet på to prosent er det helligste av det helligste for banken. Men hvem er det som har satt dette inflasjonsmålet mon tro? Det er selvsagt politikerne.

Takket være at avgiftene blir satt ned, vil også bensin- og dieselprisene bli satt ned. Dette vil selvsagt sikre at ikke alle prisene går til himmels.

En annen sak er at pumpeprisene stiger straks oljeprisen på verdensmarkedet går opp. Det skjer i løpet av sekunder. Det pleier å drøye med at de setter ned pumpeprisene når oljeprisen i verden går ned. Merkelig.

Den tredje saken som selvsagt må gjøre noen AP-politikere urolige, er at Fremskrittspartiet fortsetter sin fremgang, mens Arbeiderpartiet går tilbake. Det nærmer seg kommune- og fylkestingsvalg. Kanskje det er på tide at lokalpolitikerne gir beskjed hvor skapet skal stå før det er for sent.

Ellers er det interessant å følge med i hvordan noen såkalte samfunnsøkonomer engasjerer seg. Noen av dem varslet nærmest landets undergang om man justerte avgiftene på oljeproduktene. Hadde ikke det skjedd ville undergangen i alle fall kommet for mange bedrifter i anlegg og transport. Politikerne må stå fast på det ansvaret de har.

Tekst: Per Helge Pedersen