LESERBREV
Ei julefortelling om omsorgens tapte kraft
Det var jul og ute dalte snøen stille. Inne blinket julelysene svakt i korridoren. Pasientene sov, og på vaktrommet satt ansatte med journalskriving og noen øyeblikks ro. Så kom lyden – den dype, bestemte rytmen av skritt som nærmet seg. Ikke hastverk, men en takt som bar med seg en usynlig kraft. Lyden fylte korridoren som et varsel: Nå kom hun.
Hun som trådte inn med en ro som kunne stilne et helt rom. Blikket var skarpt, men ikke kaldt – det var blikket til en som visste, som så alt. Hun var oversykepleieren. Hun som representerte sykepleierfaget på sitt beste, og alle visste det. Det var respekt i luften, på grensen til frykt, men ikke av redsel – det var den frykten som følger med ansvar, med krav om kvalitet, med vissheten om at her var ingen snarveier. Hun var fyrlykten i stormen, og hennes nærvær var nok til å rette rygger og skjerpe blikk.
Hun var tilstede – ikke bare som leder, men som fagperson, som garantist for omsorg og kvalitet. Hun bar ansvaret som en stjerne i mørket, og med hvert skritt fylte hun korridoren med trygghet og faglig stolthet.
Hvorfor forteller jeg dette?
Fordi den stjernen er slukket. Oversykepleierrollen, en gang selve fyrlykten i sykepleierfaget, er borte. Vi har erstattet faglig ledelse med økonomiske styringsmodeller og fragmenterte strukturer. Resultatet? Et sykepleierfag som presses til det ytterste, og en omsorg med dårligere kvalitet som mister sitt varme lys.
Profesjonell omsorg er et sykepleiefaglig kjernebegrep, og helt avgjørende for både kvalitet og pasientsikkerhet. Sykepleiefaglig omsorg innebærer systematisk vurdering, relasjonskompetans, observasjon, etisk dømmekraft og støtte til mestring – samtidig. Det er nettopp dette som gjør at mennesker kan beholde funksjon, verdighet og selvstendighet. Det motsatte av passivisering. Når faglig ledelse og forståelsen av profesjonell omsorg forsvinner, svekkes denne helheten. Vi mister oversikten, vi mister kvalitet – og vi mister det som gjør sykepleie til mer enn oppgaver: omsorg som fag.
I dag ser vi konsekvensene av at denne rollen er fjernet:
- Økt avstand mellom ledelse og klinisk arbeid.
- Mindre faglig oppfølging og veiledning.
- Et sykepleierfag som mister sin identitet i jakten på effektivitet og budsjettbalanse.
Forskning og erfaring viser at faglig ledelse gir bedre pasientsikkerhet, høyere kvalitet og lavere turnover. Når ledere kjenner faget, kan de ta riktige beslutninger – ikke bare for økonomien, men for menneskene.
Vi står midt i en tid der omsorg må tas tilbake.
Jula minner oss om verdier som varme, trygghet og fellesskap. Verdier som også ligger i kjernen i sykepleierfaget. Derfor er min juleønskeliste enkel:
- Gjeninnfør faglig sterke ledere i sykepleien.
- Gi oversykepleierrollen nytt liv – som garantist for kvalitet og profesjonell omsorg.
- Sett pasienten og faget først, ikke bare tallene.
La helsetjenestene få tilbake den profesjonelle omsorgen, fagligheten og stoltheten. For pasientene. For sykepleierne. For fremtiden.
God jul – og la oss tenne stjerna igjen!
Fylkesleder Norsk Sykepleierforbund Møre
og Romsdal
Trine B. Sevaldsen