Hvor ble det av synergieffektene?

Nå beskriver legene ved barne- og ungdomsposten en arbeidshverdag med alenevakter gjennom helger, ofte bare to til tre timers søvn per natt, og ansvar for barnemedisinske vurderinger i 13 kommuner. Samtidig skal overlegestaben reduseres fra seks til fire.

Også sykepleierne beskrives som presset. Mange var nyansatte da SNR åpnet, og måtte læres opp i pediatri og drift av en ny avdeling, samtidig som de skulle håndtere pasienter innen flere fagområder.

Dette er virkeligheten bak begrepet «høy belastning». Likevel er det barnetilbudet på Hjelset som står i fare for å bli redusert.

Hvor ble det av samarbeidet og synergieffektene som skulle forsvare denne sykehusstrukturen?

Hvis kapasitet og ressursbruk er utfordringen, hvorfor vurderes ikke oppgavefordelingen ved Hjelset og i Ålesund samlet? Hvorfor skal tilbudet på Hjelset svekkes før helseforetaket har dokumentert hvordan den samlede kapasiteten kan utnyttes bedre?

Jeg har fulgt denne saken i over ti år. Mange av oss stilte spørsmål ved premissene da fellessykehuset ble lansert. Nå må helseforetaket svare på hvilke gevinster som faktisk er oppnådd, og hvordan dagens situasjon samsvarer med løftene som ble gitt.

Det handler ikke om å sette fagmiljøene i Ålesund opp mot Hjelset. Det handler om å kreve at samarbeidstanken fungerer i praksis, ansatte, pasienter og hele regionen.

Foretakets manglende evne til å utnytte clustersykehus- tanken og ta ut synergieffekter skal ikke gå utover våre barn. Dette er foretaket sitt ansvar og dette kan foretaket løse om de vil. 

Det er ikke befolkningen som skal betale prisen dersom sykehusmodellen ikke leverer det som ble lovet. 

Linda Dalseg Høvik
Varaordfører 
Kristiansund