Byggenæringen kan omstille Norge

Det er igjen krisetider i byggenæringen i Norge. Vi har ikke bygget færre boliger siden krigen. Ukentlig ser vi at bedrifter går konkurs. Fagfolk mister jobben og mye ekspertise går tapt.

Da jeg startet som ung journalist på slutten av 1960-tallet, var saker fra bygg og anlegg alltid godt avisstoff. Da jeg kom inn i norsk byggenæring som redaktør på slutten av 1980-årene, hadde Jappetiden herjet landet. Den startet i 1983 og sluttet med et brak i 1987. Grådige næringslivsfolk skapte jappetiden - det gikk fra de store høyder til ruin. Tusenvis av bedrifter i bygg og anlegg forsvant i konkurser – og kanskje mer enn 100 000 arbeidsplasser ble rasert over natten.

Politikerne har innført et enormt regelverk

På 1990-tallet og utover begynte byggenæringen å vokse igjen, sakte, men sikkert. Og det økte helt opp til våre dager. Problemene i dag er mer sammensatte. Dyrtida er selvsagt viktig, men politikernes iver etter å innføre stadig nye regler i byggenæringen er også en medvirkende årsak til dagens problemer. Det er innført så mange regler og lover at knapt et menneske i denne verden har oversikt. Den er gått inflasjon iTekèr (Teknisk forskrift). Alt dette har vært sterkt kostnadsdrivende.

Byråkrater har problemer med å si ja

Rundt om i kommunene sitter det byråkrater som tolker regelverket som bare byråkrater kan – altså på mest mulig negativ måte. Det er sikrere for dem å si nei eller ja. I tillegg blir boligbyggerne møtt med krav om at de ikke bare skal dekke kostnadene med å føre opp et bygg. Nei, de skal også betale for reguleringsplaner, for bygging av rundkjøringer, barnehager og hva det måtte være. Det er tilslutt den stakkers boligkjøper som må betale regningen. Og den er blitt så høy at det nærmest er umulig for en førstegangskjøper å komme inn på boligmarkedet. Den eneste mulighet er om vedkommende har en familiebank å hente penger fra.

Regelverket må gjennomgås

På alle områder kommer et rigorøst regelverk inn. Skal vi komme ut av dette uføre må hele regelkomplekset settes under lupen. Det må store reformer til. Og dette er det politikerne som har ansvar for. I årevis har de innført nye bestemmelser som hver for seg kan virke fornuftige, men når man setter alt sammen er det blitt en labyrint det er umulig å komme ut av.

Vi må også se på alle sider av Arbeidsmiljøloven.

Den viktigste fastlandsnæringen

Byggenæringen er den viktige fastlandsnæringen i Norge. Den er det store navet i all sysselsetting i landet. Nå er det rusk i maskineriet – og de som i første omgang må rydde opp i dette er altså politikerne.

Selvsagt hjelper det mye å bevilge nok penger til Husbanken, men vi kommer ikke ut av uføret før vi få ordnet opp I regeljungelen.

Vi ser også en veldig forskjellsbehandling i byggesaker fra kommune til kommune. I noen kommuner har man bygget opp avdelinger i plan og bygg som virker som en enorm bremsekloss i alt byggeri. Mange bedrifter i byggenæringen synes å skygge unna oppdrag i mange av de kommunene som fremstår som svært så negative. Slik skal det ikke være.

Saksbehandlingstiden i byggesaker kan ofte være ekstrem lang. Dette betyr at det påføres ekstra kostnader som den stakkars boligkjøper må betale.

Dagens system er overmoden for en gjennomgang. Nå må politikerne komme på banen.

I dag er kanskje byggenæringen den næring vi har i Norge som har fått minst hjelp fra offentlige myndigheter. Dette må politikerne gjøre noe med.

Byggenæringen kan bidra i klimakampen

Mange politikere i dag er ekstremt opptatt av miljø og klima. Byggenæringen kan løse mange av utfordringene. Vi kan starte med å etterisolere boliger og bygg. Vi kan sette inn bedre vinduer.

I samferdselssektoren har vi fortsatt mange flaskehalser. Vi kan trygge mange mennesker ved å bygge tunneler i rasfarlige strøk. I stedet for å prioritere de store milliardprosjektene, kan vi gjøre dagens veier og jernbanestrekninger tryggere og mer effektive. Kanskje vi kan få togene i rute igjen.

Vi kan ruste opp gamle kraftverk. Ja, listen av oppgaver er lang. Men vi må begynne et sted.

Vi går mot et tøffere og våtere klima. Byggenæringen kan bidra til å sikre infrastruktur. Det er billiger å forebygge enn å reparere bebyggelse og annet etter en skadeflom.

Byggenæringen kan skape et bedre Norge.

Ungdom kan finne flotte jobber. Byggenæringen er mangfoldig. I dag utdanner vi tusenvis av akademikere som selvsagt skal ha sin mastergrad. Men har de en jobb å gå til? I byggenæringen trenger vi folk som både er praktisk anlagt og folk som er opptatt av teori. Det har alltid hatt en verdi av å være med å bygge noe. Og i byggenæringen kan man finne jobber både i bygd og by.

Tekst: Per Helge Pedersen 
– en gammel pressemanns refleksjoner