Bergan-sjokket: Dårlig kommuneøkonomi og statlige støtteordninger som ikke treffer

Saken på Bergan sykehjem i Kristiansund avslører den totale svikten i den statlige strømstøtteordningen. Fordi kommunen eier strømmåleren, defineres omsorgsboliger og boligutleie for vanskeligstilte som «næringsvirksomhet», og beboerne mister derfor muligheten til å få ordinær strømstøtte.

Og det bli enda mer alvorlig når både kommunen og staten skylder og peker på hverandre – mens eldre og syke sitter igjen med regningen.

For dette handler ikke bare om strøm. Det handler om politiske prioriteringer. Om hvem som skal ta regningen når økonomien blir trang. Og om et statlig regelverk som tilsynelatende er mer opptatt av hvem som eier strømmåleren enn hvem som betaler strømregningen.

Når dårlig kommuneøkonomi blir de eldres problem

Kristiansund kommune har en krevende økonomisk situasjon. Men dårlig økonomi betyr ikke at kommunen er uten valg. Når pengene ikke strekker til, handler politikk om prioritering.

Hva skal kommunen bruke pengene på først?

For Fremskrittspartiet er svaret enkelt: Kommunens viktigste oppgave er å sikre gode tjenester til innbyggerne – særlig til eldre, syke og mennesker som trenger hjelp og omsorg.

Da blir det feil at kommunen skal spare penger innen eldreomsorgen, mens kostnader andre steder i organisasjonen får fortsette å løpe.

Før man sender økte kostnader videre til mennesker som bor i kommunale omsorgsboliger, må kommunen gå gjennom egen pengebruk og prioritere hardere. Kjerneoppgavene må komme først.

Er det virkelig de eldre og sårbare som skal betale prisen for kommunens økonomiske problemer?

Kommunen har valgt en modell hvor beboerne belastes for en andel av strømmen til fellesarealene. Når strømprisene stiger, blir konsekvensene store. Tidligere har kommunen i større grad tatt denne risikoen selv. Nå velger kommunen å beskytte egen økonomi ved å veltes den reelle kostnaden over på beboerne, som i liten grad har mulighet til å påvirke strømforbruket eller skaffe seg en annen strømavtale som kvalifiserer for strømstøtteordningen.

Det er her politiske prioriteringer blir synlige i praksis.

En strømstøtte som ser på måleren – ikke mennesket

Men Bergan-saken avslører også en annen og større systemsvikt. Hva er egentlig hensikten med strømstøtten?

Jo, den skal beskytte folk mot de mest ekstreme strømprisene.

Likevel kan altså eldre og vanskeligstilte som bor i en kommunal bolig falle utenfor fordi strømmen går gjennom en fellesmåler som eies av kommunen.

Det er vanskelig å forklare for folk flest.

Bor du i en privat bolig, får du automatisk strømstøtte og har mulighet til å velge ordninger som Norgespris. Bor du i en kommunal bolig, kommer du i praksis dårligere ut fordi kommunen eier strømmåleren.

Da er det ikke lenger den enkeltes behov eller strømregningen som avgjør. Det er hvordan boligen defineres og hvem som eier måleren.

Det er et system som har mistet mennesket av syne.

Regjeringen må ta ansvar

Regjeringen kan ikke bare peke på kommunene og si at dette må de løse selv.

Hvis regelverket gjør at eldre og vanskeligstilte i kommunale omsorgsboliger faller utenfor ordninger som er ment å beskytte husholdningene mot høye strømpriser, må regelverket endres.

Det bør være fullt mulig å utforme en ordning hvor støtten faktisk kommer beboeren til gode, uten at det blir en subsidiering av kommunens virksomhet.

Det er også vanskelig å forstå hvorfor hensynet til kompliserte regelverk og konkurransebestemmelser i EU skal veie tyngre enn å sørge for at en minstepensjonist i en kommunal omsorgsbolig får den samme beskyttelsen mot ekstreme strømpriser som andre innbyggere.

FrP vil prioritere mennesker før byråkrati

Fremskrittspartiet mener vi trenger en helt annen tilnærming.

Kommunene må prioritere sine lovpålagte og viktigste velferdsoppgaver. Eldreomsorg, helse og omsorg skal skjermes når økonomien blir vanskelig. Før man velter kostnader over på de mest sårbare, må man rydde i egen organisasjon, redusere unødvendig byråkrati og prioritere bort oppgaver som ikke er kommunens viktigste kjerneoppgaver.

Samtidig må staten sørge for at nasjonale støtteordninger faktisk fungerer etter hensikten.

Strømstøtten må følge mennesket – ikke måleren.

Bergan-saken handler om mer enn 1.900 kroner ekstra i måneden:

Skal kommunen møte dårlig økonomi ved å sende regningen til eldre og syke, eller skal det prioriteres kjerneoppgaver og rydde i egen pengebruk?

Og skal staten fortsette å forsvare et strømstøttesystem som ser på måleren i veggen i stedet for mennesket som bor der?

For Fremskrittspartiet er svaret klart:

Vi skal prioritere mennesker foran systemer, eldreomsorg foran unødvendig pengebruk og hjelp til dem som trenger det foran byråkratiske begrensninger.

Dette handler først og fremst om å vise nødvendig politisk ansvar og handlekraft

Kristiansund FrP vil ta saken opp på første kommunestyremøte etter ferien. En interpellasjon er sendt inn der vi blant annet ber om at økningen reverseres og at saken fremlegges til politisk behandling.

Frode Sandøy
Bystyrerepresentant Fremskrittspartiet, Kristiansund kommune 

Strømsjokket på Bergan

Å feire nye avgifter blir rett og slett for dumt

«Bomfest» er vel noe av det mest absurde som har fått spalteplass i lokale medier den siste tiden. Vis gjerne frem hva sentrum og byen har å tilby, men gjør det uten assosiasjoner og kobling til at man starter nok en ny og langvarig innkreving av bompenger i Kristiansund. Det blir rett og slett for dumt…

Selvsagt bør vi fortsette å kutte i skatter og avgifter