Beredskap og matproduksjon

Politikerne er enige om at beredskapen må opp. Men tross enigheten om mer og bedre beredskap, er partiene langt fra enige om hva det betyr, og samtlige motarbeider hverandre.

Klimakrisen krever klimatilpasning, og utfordrer så og si alle deler av samfunnet. Vår vilje til å omstille er nettopp beredskap, for å bevege oss vekk fra å skape kriser, og sikre stabilitet. Det gjelder for overordnede problemer som natur- og klimakrisa, men også samfunnet vårt.

Hva skjer med forsyningssikkerheten til et tettsted om infrastrukturen stenges eller ødelegges av snøskred, steinras, ekstremvær eller sabotasje? Beredskap handler fundamentalt om risikovurderinger, og om å ha en plan for de risikoene vi ikke forebygger.

Egenberedskapen er en sentral nøkkelbrikke i totalberedskapen, og jeg oppfordrer alle til å ta grep for å sikre den. Det som ikke er egenberedskap, men totalberedskap handler om samfunnets sammensetning. Det handler ikke lenger om du har nok medisiner i lageret ditt, men om Norge kan sikre befolkningen sin nok medisiner. Det handler ikke lenger om du har nok mat i lageret ditt, men om Norge kan sørge for at vi totalt har nok mat i krisetid.

Av matjord er du kommet, til asfalt skal du bli

Avhengig hvordan du regner har Norge en selvforsyningsgrad på ca. 45 %. Stanses matimporten har vi mat til kun ca. halvparten av befolkningen. Mindre, hvis krisen oppstår på feil årstid. Dekningsgraden baserer seg på norskprodusert mat, som kjøtt, fisk, korn, frukt og grønnsaker. Den tar ikke hensyn til at kjøttproduksjon og oppdettsfisk er avhengig av importert kraftfôr. Tar man hensyn til dette er selvforsyningsgraden vår bare 39%. 

I Surnadal kommune ble 13.5 dekar matjord omregulert til husbygging. Statsforvalteren, som forvalter norsk lov på vegne av staten gikk imot, en offentlig instans enkelte partier ønsker å legge ned. Ordføreren i Surnadal (SP) gikk i front for å bygge ned dette området, med argumenter om lokal verdiskapning i hånda. Vi stilte oss mot, til forsvar av matberedskapen vår fra matjord med klasse "svært god". Resultatet etter lang kamp er flere hus og mindre matjord (https://www.tk.no/har-hatt-troa-veldig-bra-at-de-ser-helheten/s/5-51-1694285) 

MDG vil stanse all nedbygging av matjord. Det trengs 1000 år for å danne 1 cm med matjord, og et pennestrøk for å ødelegges. I 2024 omdisponerte Norge 2499 dekar matjord. MDG vil styrke vernet av matjorda, og ønsker å ta den i bruk. Jord som har ligget i brakk er ikke like egnet til å produsere mat når krisen inntreffer, den må brukes nå.

For å få til det må landbrukspolitikken endres. Bonden må ha inntekt å leve av. Distriktene og lokalsamfunnene må styrkes, jordlappene og beite må brukes, og henteplikten må gjeninnføres. 

Transportsammenhenger

Henteplikten er sentral for norsk beredskap. Da gartnerhallen ble reorganisert og henteplikten opphørte førte det til nedleggelser av småbruk og gårder, som igjen reduserte matproduksjonen. Skal vi produsere mer mat må maten hentes.

Trygg transport på sikrede veier sikrer er en forutsetning for beredskap. Derfor prioriterer MDG veiutbedringer og veisikring aller høyest, fremfor bygging av nye veier. Nye veier bygger ikke bare ned natur og matjord, det øker vedlikeholdskostnadene betraktelig i et stadig strammere statsbudsjett.

En sårbarhet i transportnettverket vårt er eigerskap. Utenlandske aktører har ikke de samme insentivene til å opprettholde transporten i landet, og enkelte kan utgjøre regelrette risikoer. F.eks. fergene våre.

MDG vil derfor prioritere nasjonalt eierskap til kritisk infrastruktur for å sikre at beredskapshensyn blir vektlagt i alle politikkfelt, inkludert forsvar, helsetjenester, samferdsel, matproduksjon, medisin, energi, og digital infrastruktur. Dette gjelder for all samfunnsnyttig transport.

Til sist, men ikke minst: Utarbeide regionale klimatilpasningsplaner for hele landet for å ivareta viktige samfunnsfunksjoner, kritisk infrastruktur og natur i møte med klimaendringer. Styrke de statlige støtteordningene for kartlegging, sikring og klimatilpasning i kommunene. Bevare grøntstrukturer, bekker og våtdrag, særlig i tettsteder, for å håndtere overvann, fremme artsmangfold, og øke lokal mat- og energiproduksjon.

Det er mye å ta tak i. Og alle våre beslutninger påvirker beredskapen i landet og i lokalsamfunnet. Men å stanse nedbygging av matjord er første prioritert og er det aller enkleste og billigste tiltaket for økt selvforsyningsgrad. Så stem MDG ved årets valg og vi skal sikre at matjord kun blir brukt til å matproduksjon.

Gro Santi Johnsen1. kandidat for MDG M&R