Vamp fikk salen på beina
Det er ikke ofte en konsert må restartes, men da lyden sviktet for Vamp, håndterte de situasjonen på en måte som fikk publikum til å juble.
Publisert
Sist oppdatert
Vamp er kjent for å fornye seg, og konserten på Kulturfabrikken på kvinnedagen 8. mars 2025 var intet unntak. Publikum fikk servert en blanding av gamle klassikere og nye tolkninger, med en sammensetning av instrumenter og stemmer som ga konserten et unikt preg. Det var tydelig at bandet fortsatt har evnen til å overraske.
Trommisen i front
Annonse
Konserten åpnet med «Tiå det tar», der trommeslageren Odin Staveland tok frontposisjonen som vokalist, mens hans far, Øyvind Staveland, akkompagnerte på fele og sang. Dette grepet satte tonen for en kveld der generasjonsskiftet i bandet var tydelig. Lydbildet var balansert, og hvert instrument fikk sin rettmessige plass.
Jan Toft, som var Vamps første vokalist og en av bandets mest gjenkjennelige stemmer fikk skinne
«Hallo Adjø» ga publikum en sjelden anledning til å høre vokalist Jan Toft igjen i rampelyset. Han fulgte opp med akustisk gitar og en vokalprestasjon som fikk hårene til å reise seg. Hammondorgelet, spilt av Lars Eirik Støle, la et nydelig bakteppe.
Teknisk stopp underveis
Etter en energisk fremføring av «13 humler» oppsto det et teknisk problem. Lyden fra miksebordet forsvant, og konserten måtte stoppes. Lydsjefen fra Kulturfabrikken tok det med fatning:
– Det har blitt så avansert at det av og til går galt, spøkte han.
Etter en kort pause ble publikum spurt om de ville høre låten på nytt, og responsen var et samstemt ja.
– Dette skjer på lørdager når vi er for ivrige, sa Øyvind Staveland lattermildt.
Far og sønn i duett
Konserten fortsatte med «Ingeborg», der Odin sang og spilte ukulele, mens Øyvind bidro med blikkfløyte. Det ble en stemningsfull opplevelse som høstet stor applaus.
«Det roliga regnet» fulgte, og her fikk Jan Toft igjen briljere. Øyvind på fele og Odin på perkusjon ga låten et solid løft. Publikum satte tydelig pris på denne versjonen.
En kveld med bredt spekter
Med «Amilia» fikk publikum et vakkert samspill mellom Øyvind på fele, Odin på perkusjon og Jan Toft med koring. Dette svingte, og stemningen var på topp.
Konserten fortsatte med en sart og melankolsk fremføring av «Navnet». Øyvind startet med blikkfløyte, Odin leverte en følsom vokal, og finger-tapping på trommene skapte en unik tekstur i lydbildet. Det var tydelig at Espen Lind hadde vært en viktig bidragsyter til arrangementet.
«Når morgendagen komme» introduserte en spesiell historie. Øyvind fortalte at han hadde funnet de triste versene på internett, men at de ikke visste opphavet.
– Ingen David Romano, mange av han på nettet. Vi vet ikke opphavet, men vi tar sjansen, sa han.
Resultatet var en sterk og sårbar fremføring der Odin sang hovedvokalen, akkompagnert av Øyvind og Jan Toft på koring. En imponerende bass-solo fra Kjetil Dalland understreket låtens dybde.
Energisk avslutning
«Sjølportrett» startet med en akrobatisk øvelse før Jan Toft ga oss en vokalprestasjon av de sjeldne. Øyvind på trekkspill briljerte med en solo. Dette tok av slik Vamp mestrer til perfeksjon.
Konserten fortsatte med «Ba», hvor Lars Eirik Støle på trøorgel skapte en nakent og herlig stemning. Odin brukte en kastanjett som sart perkusjon. Det var tydelig at lydbildet var gjennomtenkt og raffinert.
Med «Brev» ble det en humoristisk presentasjon av bandet.
– Slik er det når man ikke får barnevakt, sa Lars Erik Støle og pekte på Odin.
«Smak av salt» leverte nydelige harmonier, med fele-solo fra Øyvind og en leken duett mellom far og sønn.
Odin engasjerte publikum i «På bredden».
– Gi meg en J! ropte han, og publikum fulgte opp. De reiste seg på kommando og lo av sin egen innsats.
«Kim du nå va» viste bandets kreative lekenhet. Odin spilte vaskebrett, mens Øyvind bidro med fingerspill på fiolin. En drivende bassgang fra Kjetil Dalland og orgel fra Lars Eirik Støle i bakgrunnen skapte et energisk lydbilde.
«Long natt» lot Odin skinne ved pianoet. Han fremførte den med sterk innlevelse, og publikum satt musestille.
«Velkommen inn» ble en verdig avslutning før ekstranumrene. Jan Toft ledet an på akustisk gitar, Odin spilte trekkspill, og Øyvind la på nydelig felespill.
Publikum på bena
Konserten nærmet seg slutten med «Tir na noir», fremført med sterke vokalharmonier.
Det er ikke på nivå med Rita Eriksen, men det er heller ikke meningen. Her er det mannskor, og det gir låten en egen sårhet. Øyvind Staveland leverte en nydelig fløytesolo som understreket stemningen.
«Sitte å tenke» ble en fest, med røykshov, fele og trommer i beste irske stil. Publikum reiste seg og ropte i begeistring.
Som avslutning fikk vi en sømløs overgang fra «Liten fuggel» til «Månemannen». Stemningen eksploderte, folk danset mellom bordene, og konserten var langt fra en sittende opplevelse lenger.
Vurdering
Vamp imponerer ved at de oppfinner seg selv hele tiden uten å miste sitt særpreg. Dette var en helt annen konsert enn sist de var på Kulturfabrikken. Mer nakent, mer ærlig, rendyrket. De er kanskje på sitt beste.
Tekniske problemer trakk litt ned, men helheten var imponerende.
