Majestetisk samspill i symfonisalen Dåm

Den nye symfonisalen Dåm i Normoria er et bygg det går an å være stolt av. Hele rommet er kledd i tre, og lyden sitter som støpt. Her finnes ingen fast scene – musikerne sitter tett på publikum, på samme plan, og det gir en nærhet som er sjelden i konsertsaler. Hver tone bærer perfekt, fra den minste pust i klarinetten til de store hornklangene som fyller rommet. Akustikken er så god at selv den nærmest lydløse kamerautløseren gir gjenklang. Her gjelder det å trå varsomt, for lyden lever i veggene. Publikum satt stille og lyttet, og du kunne nesten høre stillheten mellom tonene.

To kvintetter – én klang

Når Operaens blåsekvintett fra Nordmøre møtte Luftforsvarets blåsekvintett fra Trøndelag, var det mange som var spente på hvordan dette samarbeidet ville fungere. To ensembler med ulik bakgrunn, men med samme lidenskap for presisjon og klang. Fra første tone var det tydelig at dette skulle bli spesielt. Musikerne fant hverandre umiddelbart, og samspillet satt som det skulle. De lyttet og bygget musikken sammen som ett ensemble. Imponerende for noen som ikke spiller mye sammen. Dette vitner om profesjonalitet på øverste hylle. 

De ti blåserne – to fløyter, to oboer, to klarinetter, to horn og to fagotter – ble for anledningen forsterket med kontrabass. Resultatet var en klang som lå nær et lite orkester, men med den luftige lettheten bare blåsere kan skape. Musikerne viste trygghet, overskudd og glede, og det var lett å merke at de trivdes i salen. De brukte rommet aktivt, og lyden fikk leve fritt mellom stolrekkene.

Mozart på sitt mest storslåtte

Hovedstykket på programmet var Mozarts «Gran Partita», et av de mest imponerende verkene som noen gang er skrevet for blåsere. Verket stiller store krav til samspill og balanse, og her kom hele ensemblet til sin rett. Fløytene og oboene tegnet de lyse linjene, klarinettene fylte mellomregisteret med varme og farge, fagottene la fundamentet, og hornene bandt det hele sammen med myk kraft. Med kontrabassen i bunnen fikk musikken ekstra kraft, og helheten ble både mektig og rørende.

Særlig i de rolige delene kom salens akustikk til sin rett. Tonene hang igjen i rommet akkurat lenge nok til å skape en følelse av ro og nærvær – et pusterom mellom frasene.

Et løft for hele Nordmøre

«Blåsekraft» var én av mange konserter i åpningsukene i Normoria. Her får folk på Nordmøre et sted der musikken virkelig får puste, og der publikum kan komme tett på utøverne.

Samarbeidet mellom Operaen på Nordmøre og Luftforsvarets musikkorps viste hva som skjer når profesjonelle musikere møtes under gode forhold. Det var en konsert som løftet både musikerne og publikum, og som viste at Dåm ikke bare er et rom – det er et instrument i seg selv.

Når applausen stilnet, ble det stående igjen en følelse av takknemlighet. For huset, for musikken og for muligheten til å høre noe så vakkert – midt i sentrum av nordmørshovedstaden.

Terningkast: 6