Overtyre Normoria: En helaften som åpnet et nytt kapittel
Normoria fikk sin store festkveld lørdag. Opera, dans, teater og kor fylte huset med liv, og publikum fikk oppleve bredden i det nye kulturhuset – selv om alt ennå ikke sitter helt.
Når lyset senker seg over Bræinsalen, ligger det en høytidsstemning i rommet. Kulturhuset Normoria er endelig tatt i bruk, og salen er fullsatt. På scenen står både lokale, nasjonale og internasjonale utøvere – fra unge dansere til etablerte kunstnere – for å markere åpningen av bygget som skal romme både opera, teater, dans, kulturskole, bibliotek og museum. Et helt unikt samspill mellom institusjoner. Det var også varemerket denne kvelden. Dette er fra den andre oppsetningen av Overtyre Normoria, som først ble spilt med kulturministeren tilstede på torsdag 23. oktober 2025. Les reaksjonene neders i saken.
Klassisk åpning
Kvelden åpner med «Fanfare», skrevet spesielt til anledningen av Geir Opaas. På scenen står Nordmøre tromboneensemble, dirigert av Opaas selv. Musikken setter stemningen – høytidelig, rytmisk og presis – og blir den første tonen som virkelig prøver akustikken i huset.
Deretter tar Operaens Sinfonietta, under ledelse av dirigent Martin Bredin, over med W.A. Mozarts «Overtyre til Figaros bryllup». Det er klassisk velklang og solid samspill, og publikum får høre det nye rommet i full utfoldelse.
Sigrid ledet publikum gjennom kvelden
Så entrer kveldens konferansier Sigrid Vetleseter Bøe scenen, støttet av de unge utøverne Tuva Junge Hess, Alma Nonstad Braathen og Hanna Simone Stokke, som deler på introduksjonene gjennom kvelden. Sammen gir de forestillingen et varmt og uformelt preg.
Sigrid setter tonen med «The Girl in 14G» av Janine Tesori, tekst av Dick Scanlan, akkompagnert av Operaens Sinfonietta. Hun veksler mellom opera og musikal med letthet, og får kveldens første store applaus.
Så følger «Veit et sted», med musikk av Frode Alnæs, tekst av Ove Borøchstein og arrangement av Rune Tylden. Alnæs står alene i front med gitar, mens Operaens Sinfonietta spiller bak sammen med Trygve W. Fiske på kontrabass, Simon Kongshaug på trommer, Sindre Klykken på xylofon og Rune Tylden på piano. Martin Bredin dirigerer. Dette blir et samlende punkt i forestillingen – en sang om tilhørighet ved havet.
Mozarts «Gran Partita» skulle etter programmet vært framført av Luftforsvarets musikkorps i Trondheim sammen, som Sammen med Operaens blåsekvintett. De måtte dra hjem av en eller annen ukjent grunn.
Deretter framfører Sigrid Vetleseter Bøe Puccinis «Vissi d’arte» fra Tosca, akkompagnert av Operaens Sinfonietta. Hennes kontroll og uttrykk gir rommet en ro som forsterkes av akustikken. For en stjerne som Surnadal har fostret.
Generasjoner med dansere
«Spor i bevegelse» er et av kveldens mest gripende innslag, der Steps dansekollektiv sammen med unge gjester fyller scenen med koreografi av Tendai Makurumbandi. Verket, som bygger på Makurumbandis nye koreografi «Hafursey (Yfir)», blander musikk av Ólafur Arnalds og Max Richter – et møte mellom islandsk minimalisme og europeisk melankoli.
De yngste danserne beveger seg først alene, før de eldre trer inn og danner en dialog i bevegelse. Etter hvert flettes generasjonene sammen i felles rytme, ledet av de to hoveddanserne som elegant syr stykket sammen.
Det neste innslaget, «Ein Tag wie Gold», er hentet fra Babylon Berlin, med koreografi av Annikken Wagner og musikk av Max Raabe. Dansere fra Operaens Ballettsenter fyller scenen med en elegant og filmatisk energi – stramme linjer, presis bevegelse
Unni Boksasp Ensemble fremfører deretter «Dingel Dangel Dalamann», en folketone etter Luci Jenstad, hentet fra Edvard Langsets samlinger og arrangert av Unni Boksasp. Med en klang preget av røtter og tradisjon, knytter stykket forestillingen til nordmørsk folkemusikkarv. Overgangen til «Kveldssong», også skrevet og arrangert av Boksasp (2013), blir sømløs – stillferdig og varm.
Frode Alnæs, Trygve W. Fiske, Simon Kongshaug og Rune Tylden fremfører så «Albatrost» og «Vår»
«Tre stemninger fra Nordmøre» viser bredden i regionens musikktradisjon og samler tre ulike uttrykk. Først fremfører Bernt Bøe sin egen «Kom bli med i en drøm», før Gina Ranheim Bjørkan tar scenen med Rodgers og Hammersteins «My Favourite Things». Til slutt kommer «Sullabullyam» av Henning Sommerro til tekst av Edvard Hoem, fremført av Bernt Bøe, Hanna Simone Stokke, Alma Braathen, Tuva Junge Hess og Hedda Hansen Berg på piano.
Tre spelkvinner på samme scene
Tekst og dialog er skrevet av Stig Nilsson, musikken av Frode Alnæs, arrangert av Rune Tylden, med kostymer av Anne Spets. På scenen står Gina R. Bjerkan som Donna Bacalao, Yngvild Støen Grotmol som Lady Arbuthnott og Sigrid Vetleseter Bøe som Fru Guri. Medvirkende er også Solvår Eriksen, Trygve W. Fiske, Sindre Klykken, Simon Kongshaug og Rune Tylden. Publikum responderte med både latter og applaus.
Andre akt: Fra opera til ungdomsband
Etter pausen åpner Sigrid Vetleseter Bøe med Emmerich Kálmáns «Heia Heia in den Bergen» fra «Czardasfyrstinnen», sammen med Operaens Sinfonietta og Kristiansund Operakor, dirigert av Martin Bredin.
Deretter følger Dissimilis fra Kristiansund kulturskole og Frode Alnæs med «Vi lever», opprinnelig skrevet av Toto Cutugno og Michel Sardou, i norsk oversettelse av Jan Eggum. Dette viser at i Normoria skal alle med.
Marita Sølberg fra Den Norske Opera & Ballett står så for Verdis «Ave Maria» fra «Othello». Innslaget er en gave fra Den Norske Opera & Ballett, og blir et av kveldens musikalske høydepunkter.
Etter dette følger en demonstrasjon av det nye Steinway-flygelet – et av verdens mest anerkjente konsertinstrumenter, kjent for sin dype klang og presise respons. Flyglet er en investering som plasserer Normoria i samme klasse som landets fremste konsertscener.
Martin Bredin viser instrumentets spennvidde med Frédéric Chopins Étude Op. 10 nr. 3, og lar publikum høre både kraft og finesse i det nye flygelet.
Deretter løftes stemningen når ballettdanserne Astrid Lyngstad og Lucas Lima fra Den Norske Opera & Ballett inntar scenen med «Pas de Deux fra Giselle». Dansen blir kveldens visuelle og kunstneriske høydepunkt – en gave fra Operaen til åpningen av Normoria.
Kristiansund Operakor fortsetter med Richard Genées «Insalata Italiana», dirigert av Elin Persson og regissert av Marit G. Dullaert.
Så følger «Nord Mor / Mor Nord», en gave fra Teatret Vårt i Molde, med tekst av Mette Karlsvik og musikk av Tendai Makurumbandi. Framført av Johanna Mørck og Makurumbandi selv.
Etterpå kommer The Introverts fra Kristiansund kulturskole på scenen med låten «Ikarus». De unge musikerne spiller tett og fint, med en trygghet som viser at de har brukt mange timer sammen på øving. Publikum følger dem med full oppmerksomhet.
Så er det Haakon Landbakk, Odin Landbakk, Vemund Strypet og Jonas Anker Paulsen som avslutter ungdomsinnslagene med «Gone». De fire leverer en solid opptreden med tydelig driv og samspill, og viser at Kristiansund har fostret mange gode unge musikere de siste årene.
Et verdig punktum
Til slutt fremføres «Normoria Mnemosyne», skrevet av Kjetil Bjerkestrand med tekst av Monica Aasprong. Verket er fremført av Sigrid Vetleseter Bøe, Frode Alnæs, Kjetil Bjerkestrand, Kristiansund Symfoniorkester, Kristiansund Operakor og Koriosa, med Elin Persson som kormester og Martin Bredin som dirigent. Stykket varer i rundt 15 minutter og markerer avslutningen på kvelden. Et storslått stykke som viser hvilken fantastisk musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand fra Frei er og hva han klarer å skape med lokale krefter.
Bak helheten står regissør Marit G. Dullaert, som har hatt ansvaret for å samle og binde sammen forestillingen. Mer om det i min konklusjon.
Sigrid Vetleseter Bøe, som både ledet kvelden og sang flere hovedroller, fikk tidligere i høst delt førstepris i Carnegie Hall First Great Awards 2025 i den profesjonelle kategorien, sammen med den kinesiske tenoren Xu Mingge.
Reaksjoner
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) skrev på Facebook: – Gratulerer, kjære Kristiansund og Nordmøre! Etter flere års arbeid og innsats kunne vi endelig åpne det nye kulturhuset Normoria, et nytt hjerte og hjem for kulturlivet på Nordmøre ❤️ Et fantastisk bygg fylt med opera, dans, kulturskole, musikk og historie. Tusen takk for at jeg fikk komme og holde tale under åpningen, og for en strålende festforestilling! Dette har jeg virkelig gledet meg til.
Kjetil Bjerkestrand skrev: – I dag tenker jeg på hvor heldig jeg er som får drive på med det fineste i verden – nemlig å komponere og spille musikk. Jeg ble spurt om å komponere et stykke til åpningen av kulturhuset Normoria i Kristiansund. I går ble musikken framført første gang, med Kristiansund Symfoniorkester, Kristiansund Operakor, Kristiansund Koriosa, Sigrid Vetleseter Bøe og glimrende ledet av Martin Bredin. Det ble en sterk opplevelse for meg, og jeg er svært takknemlig for æren og tilliten jeg fikk fra Normoria ved Britt Westavik og Asgeir Bahre Hansen. Og takk til Monica Aasprong som skrev en glimrende tekst til musikken min. Stykket er ca. 15 minutter langt og heter «Normoria Mnemosyne».
Ordfører i Averøy, Ingrid Ovidie Rangønes (Ap), skrev:– Kulturhuset Normoria er offisielt åpnet. Så mange glansnumre og dyktige kulturbærere gjorde det til en festkveld. Nå er det bare å glede seg til fortsettelsen. Gratulerer Kristiansund og Nordmøre.
Tidligere stortingsrepresentant Åsmund Kristoffersen (Ap) beskrev åpningen som «tidenes kulturopplevelse»:– Et kulturhus man bare kunne drømme om, men som nå er virkelighet. Fire og en halv time, 24 innslag i mange sjangre, pluss gode hilsningstaler og åpning ved kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery. Jeg må nevne avslutningsnummeret med Kjetil Bjerkestrands komposisjon «Normoria Mnemosyne» – alt uforglemmelig og takknemlig!
Fra Kulturdepartementet heter det i en egen hilsen: Torsdag var det offisiell åpning av Normoria i Kristiansund, og kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery fikk æren av å klippe snora.– Dette har Kristiansund og Nordmøre fått til gjennom fellesskap og samlet innsats. Samarbeid og kjærligheten til kulturen og troen på det som finnes her har vært avgjørende for å realisere dette praktfulle huset. Et fantastisk bygg fylt med opera, dans, kulturskole, musikk og historie. Kjære Kristiansund og Nordmøre, gratulerer!På festkvelden i kulturhuset Normoria deltok blant andre Frode Alnæs, Unni Boksasp, Marita Sølberg, Sigrid Vetleseter Bøe, Kristiansund Operakor, Operaen i Kristiansund, Operaens Sinfonietta, Kristiansund Symfoniorkester, Dissimilis, Koriosa og Teatret Vårt, samt Nordmørsmusea.
Se bildeserie her
Regien bandt alt sammen
Bak den store helheten sto Marit G. Dullaert, som hadde regien på forestillingen. Hun klarte det som for mange kunne virke umulig – å samle profesjonelle og amatører, unge og erfarne, fra ulike deler av Nordmøres kulturliv, og skape én sammenhengende og levende feiring av alt huset skal romme. Resultatet ble en kveld der kunstformene møttes naturlig og løftet hverandre – akkurat slik Normoria var tenkt.
Tekniske utfordringer og høydepunkter
Som helhet var festforestillingen et imponerende løft for Kristiansund. Men det var også rom for forbedring. Lyden var til tider ujevn – særlig i overgangene mellom de klassiske partiene og bandsekvensene. Balansen mellom orkester, kor og forsterket lyd raknet enkelte steder. Dette er ikke uvanlig i nye bygg der både akustikk og mikserposisjoner skal finjusteres, men det er viktig at huset raskt finner sin lydmessige identitet.
Når det gjelder lys, var opplevelsen tidvis preget av overganger som ikke satt helt. Flere utøvere ble stående delvis i mørket, og enkelte scener hadde så sterke farger at uttrykket mistet dybde. I profesjonelle kulturhus er lysdesign en egen kunstform, og krever både presisjon og forståelse for hvordan rommet «leses» av publikum og kamera. Prinsippet «less is more» gjelder ofte også her – lys skal fremheve, ikke konkurrere.
Som fotograf var det lett å legge merke til at utstyret i Normoria holder høy kvalitet, men kompetansen bak kontrollbordet må løftes for at huset skal kunne måle seg med arenaer som Den Norske Opera & Ballett. Dette er ikke et spørsmål om teknologi, men om erfaring og samspill mellom teknikk og kunstnerisk uttrykk. Vi gleder oss til å følge Normoria på reisen.