KONSERTANMELDELSE MED MANGE BILDER OG VIDEO
Sacarias leverte popshow med stort hitpotensial
Han skulle åpnet Tahitifestivalen. I stedet ble det en eksklusiv én-times konsert på kulturfabrikken med fullt band, storslått lysproduksjon. Sacarias imponerte på sin første solokonsert. Se kule bilder og video fra konserten.
Publisert
Sist oppdatert
Etter at Tahitifestivalen ble avlyst på kort varsel, valgte Sacarias å snu nederlag til drivkraft. Med fullt band og et show opprinnelig satt opp for festivalen, gjennomførte han i stedet en egen releasekonsert i Kristiansund fredag kveld. Resultatet ble en kompakt, melodisk og energifylt time som vitner om en artist i rivende utvikling – og med et stadig klarere grep om sin egen popsignatur.
Selv om det bare var rundt 100 publikummere til stede på Byscenen, oppsto det raskt konsertstemning. Sacarias åpnet sterkt med «Therapy», en låt som kombinerer klubbvennlig produksjon med et refreng som treffer bredt. Den rytmiske «Small Talk» fulgte opp med driv og overskudd, før han la inn et av konsertens første høydepunkt med «People Pleaser» og viser hvorfor han har blitt lagt merke til av både Urørt og NRK P3.
Annonse
Gjennom hele konserten var det tydelig at låtene er skrevet for liveformatet. Den elegante «Model» bygget opp stemningen med fengende hooks, mens den mørkere og mer innadvendte «Fiction» skapte et roligere øyeblikk midt i settet. Overgangen til den norske «Kan du se meg nå?» ga publikum bedre innsikt i hvor gode tekster han skriver.
Et nytt løft kom med «Sorry Sorry», en låt som kunne sklidd rett inn i en P3-spilleliste med sin catchy produksjon og dansbare rytme. Deretter fulgte kveldens ferskeste slipp, «Looking For Ghosts (tror jeg tenker for mye)», en euforisk poplåt som peker seg ut som en av konsertens sterkeste.
Mot slutten kom den dramatiske og mer eksperimentelle «Mask», før Sacarias avsluttet med en uutgitt låt under arbeidstittelen «Man In The Mirror». Den bar ikke preg av å være i demoformat og avslørte en artist med blikket rettet fremover – og mot større scener.
Bandet, med Stavanger som fellesnevner, løftet konserten betydelig. Særlig produsent og gitarist Sitraka Andriana bidro med rytmisk finesse og visuell tilstedeværelse, mens Espen Nyheim på bass og Samuel Nimoson Jr. på trommer holdt driv og nerve hele veien.
Lyd og lys bidro sterkt til helhetsinntrykket. Haakon Eggebø leverte et klart og balansert lydbilde som ga god plass til både vokal og detaljer. Julian Rikenberg sto for et energisk lysshow med tydelig dramaturgi, men fargebruken bar preg av overdrevet magenta. De rosatonede scenelysene ga ansiktene et kunstig preg – noe som verken gagner foto, film eller publikumsopplevelse.
Flere i publikum trakk paralleller til Freddie Mercury – ikke først og fremst på grunn av vokalstil, men på grunn av scenetekke og kroppsspråk. Det er noe teatralsk og uredd i fremtoningen til Sacarias, en slags selvsikker lekenhet som minner om Queen-vokalisten i hans yngre år. Når han står alene i front med mikrofonstativet som eneste rekvisitt, er det lett å se hvor inspirasjonen kan komme fra – selv om uttrykket for øvrig er helt hans eget.
Dette var Sacarias’ første solokonsert i full skala, og samtidig en demonstrasjon av hva som kan komme. Med seier i Musikkprisen tidligere i år, spillejobber på gang og låter som allerede er listet på Spotify sine offisielle spillelister, har han tydelig vind i seilene. Men det som virkelig gjør inntrykk, er evnen til å mobilisere – til å gjennomføre et helhetlig konsertkonsept, med stil og trøkk, på hjemmebane, helt uten apparat i ryggen.
Som han selv uttalte i et intervju med Nordmørsposten, så er han litt på leting etter hvilken stil han skal satse på. Vår anbefaling er å satse på det som selger og det som får publikum til å kjøpe billetter. Følge hjertet kan han gjøre når han kan leve av musikken, noe som få artister i Norge kan. Nordmørsposten er ikke i tvil om at han har det som skal til for å slå igjennom. Norske managere: – Her er det bare å ta en telefon.
Terningkast: 5
VIDEO: ODD INGE TEIGE
