Et teaterstykke forkledd som en synthpop-konsert

Når Sverre Breivik – bedre kjent som Metteson – entrer scenen, er det som om vinden skifter retning. De store ordene heart og love flyr ut i rommet som om han virkelig lever i følelsesladde vindkast hver eneste dag. «Når man ser Metteson live eller hører musikken hans, er det lett å se for seg Metteson som en mann som lever i sterke, følelsesladde vindkast hver eneste dag», skrev Natt og Dag i 2023. To år senere har han gjort nettopp det – levd, skapt og løftet følelsene sine til scener over hele Europa.

Fra å fylle Operaen i Oslo to ganger, til å headline PRIDE på Rådhusplassen og selge ut store scener i både Norge og England, har Metteson etablert seg som noe langt mer enn en popartist. Han er et kunstnerisk uttrykk i konstant bevegelse – et sted mellom synthpop, teater og performancekunst. Bak artistnavnet ligger historien om en sønn som ville finne sitt eget språk. Utdannet skuespiller ved Teaterhøgskolen, med roller i Hamlet og Engler i Amerika, fant han etter hvert ut at det ikke var nok å tolke andres ord. Han måtte skrive sine egne. Det ble starten på et kunstnerskap som både rører, utfordrer og inspirerer.

På fredag kveld ble Bræinsalen i Normoria fylt med alt Metteson står for: frihet, intensitet og fellesskap. En konsertopplevelse der tårer og dans hører hjemme i samme rom – og der følelsene får være akkurat så store som de er.

Et teaterstykke forkledd som konsert

Scenen er enkel: en på synth, en på trommer, to kordamer – og Metteson, som med et teatralsk vesen danser mellom lys og lyd. Han eier rommet, og alt ved ham vitner om en bakgrunn fra scenekunsten. Kroppen forteller like mye som stemmen.

Når de sterke stemmene til Metteson og koret smelter sammen, blir salen fylt av varme og dirrende energi. Det tidvis enkle og lavmælte uttrykket lar vokalen tre frem som bærende kraft. Så – som ut av intet – trilles et piano frem. En av kordamene setter seg ned og spiller, og derfra får vi kveldens vakreste øyeblikk. Piano og vokal fyller rommet med myk kraft, og her viser Metteson sin fulle kvalitet som vokalist. Det er øyeblikk som får en til å stoppe opp, puste – og bare være til stede.

Og kanskje er det nettopp her han skinner aller mest – når det teatralske tones litt ned, og musikken får stå alene. For selv om synthpop og sceneshow er hans signatur, er det i møtet mellom stemme og piano han virkelig rører.

Tekniske glipper og ekte tilstedeværelse

Etter de vakre pianolåtene går han tilbake til det teatralske, med kostymeskifte og rytmiske bevegelser. Men igjen skjer det samme som under åpningskonserten i Bræinsalen – vokalen forsvinner bak trommene. Hvorfor gjentar man dette? Demp trommene, gi oss stemmen! Den fortjener å bære mer enn den får.

Så, midt i showet, svikter teknikken. Mettesons mikrofon dør, og kordamen rekker ham sin. De deler mikrofon og smiler litt oppgitt. Tekniske feil skjer – men det begynner å bli mange nå. Likevel mister han ikke publikum et sekund. Han smiler, ler, fortsetter – og det er kanskje nettopp der magien ligger. I sårbarheten.

For Metteson er en entertainer. En som elsker scenen, og scenen elsker ham tilbake. Han beveger seg, danser, synger med alt han har. Det er pop og teater, tro og glede. Jeg tar meg selv i å tenke at dette kunne vært et bidrag i en MGP-finale – musikken, kostymene, følelsene, alt sammen i perfekt, dramatisk harmoni.