LØRDAGSPORTRETTET

Stig Westeraas Nilsson med Klippfiskkjerringa i bakgrunnen, eller som han har navngitt henne; Donna Bacalao.

Et liv i kjærlighetens tjeneste

Han har arbeidet for statsministeren, skrevet 433 sanger og en haug med bøker. Nå skal han fylle Normoria med musikkteater om Klippfiskkjerringa Donna Bacalao. Han har rundet 73 runder rundt sola – og jobber hardere enn noen gang.

Publisert Sist oppdatert

Stig Westeraas Nilsson  vokste opp i Kristiansund på 1950- og 60-tallet, omgitt av musikk, språk og en gryende kulturforståelse. 

– Det var en tid da vi møttes hjemme hos hverandre med en kasse øl og et par gitarer. Vi gikk ikke ut på byen, vi bare spilte, sier han.

Han beskriver en lokal kultur der musikken ikke bare var fritid, men identitet. Fra miljøet rundt lillesalen på Folkets Hus og visebølgen på 70-tallet, vokste det fram en nordmørsk uttrykkskraft som la grunnlaget for det som skulle bli et langt kunstnerliv.

– Egentlig er jeg jo Averøying, sier han plutselig. Nilsson er full av digresjoner og fantastiske historier. Følg med – dette blir spennende.

– Jeg ble født i ei seng med halm på Myrstad på Averøya, men min far forfalsket fødselsattesten. 

Det var nok bønder i familien, fortalte faren, som vist nok fikset det hele med viskelær og fyllepenn. 

– Nå er det rettet opp, og det står Averøy på fødselsattesten, sier han fornøyd.

Mad Movies spiller inn TV-program på 1970-tallet. F.v.: Stig Nilsson, Johnny Gausemel, Henning Sommerro og Knut Blekken.

– Jeg skrev mine første dikt som 12-åring, men skjønte tidlig at jeg heller ville skrive egne sanger enn å fremføre andres. Etter én Øystein Sunde-låt på scenen var det nok. Jeg framførte en trist låt som jeg hadde skrevet selv. Jeg fikk applaus, og tenkte: Nå skal det være alvor. Fra nå av skal jeg skrive alt selv. Etter det har jeg ikke framført andre sine låter. 

Stig Westeraas Nilsson.

Tekstforfatter først og fremst

Selv om han er kjent som artist og komponist, er det tekstene som står hans hjerte nærmest. 

– Jeg er ingen stor musiker, men jeg har alltid vært interessert i ord. For meg handler det om å finne fonetiske firkanter – små rytmiske og meningsfulle setninger som både synges godt og sier noe.

Han elsker å skrive på bestilling: 

– Når en artist kommer med en melodi og ber meg fylle den med mening, da begynner sporten. Det skal være driv, betydning og klang – alt på én gang. Det er ganske vanskelig, men enormt tilfredsstillende.

Låtskriving med Jørn Hoel i midten, Svein Gundersen til venstre og Stig Nilsson til høyre

Grøftejournalisten

Han forteller om tiden da han var ung journalist på indre Nordmøre. 

– Redaktøren i Auraavisa lærte meg det han kalte for melkeramp-journalistikk. Det gikk ut på kjøre rundt og intervjue de som sto og ventet på bussen ved melkerampene i Sunndalen. Da kunne han få mange gode historier, forteller han.

–Jeg døpte det om til grøftejournalistikk, da jeg kjørte rundt som ung journalist på indre Nordmøre, og interjuet folk som gikk langs med grøftekantene. Jeg kunne  parkere bilen og så kom det noen gående. Det ble ofte til en god sak, om hvor de kom fra, hvor de skulle eller hva de mente om ett eller annet. 

Han har også intervjuet mange kjendiser, blant annet Horst Tappert – han som spilte Derrick i den populære krimserien på NRK fredagskvelder.

Stig Nilsson intervjuer selveste Derrick på Hurtigruta.

En dramatisk kjærlighet til scenen

Stig Westeraas Nilsson står bak en rekke musikkteaterproduksjoner som Lady Arbuthnott, Donna Bacalao og Fru Guri av Edøy. Nå er han i gang med å skrive en ny innendørs forestilling om «Donna Bacalao» til Normoria.

– Det blir en helaftens musikal om kvinnene i klippfiskindustrien. 

Ideen om Donna Bacalao kom til ham foran en Fish & Chips-sjappe på kaia.

– Jeg tenkte: Hvorfor finnes det ikke en musikal om de kvinnene som faktisk bygde Kristiansund?

Nå har prosjektet blitt stort. Med regi, koreografi, scenografi og komposisjon i full maskin skal det settes opp i det nye kulturhuset. 

– Det er en ære å få være med på dette. Donna Bacalao er blitt en av to hovedforestillinger ved operahuset i jubileumsåret 2026.

Men han advarer: 

– Når du gir manuset til en regissør, er det ikke ditt lenger. Du må tåle at andre kaster om på scenene dine. Det handler om å bygge noe sammen – ikke om å være sjef.

Kulturhuset Normoria.

– Er det gud eller kosmos?

For Stig er tekstene mer enn karriere – det er en slags biologisk drift. 

– Noen ganger kommer en setning til meg mens jeg venter på bussen. Når jeg kommer på kontoret, er hele låta ferdig. Andre ganger bruker jeg to uker på å skrive én linje.

Han spør seg ofte hvor det kommer fra. 

– Er det Gud? Kosmos? Genene? Jeg vet ikke. Men det bare skjer. Det viktigste er at jeg får det ut.

Stig Westeraas Nilsson.

Biografier og romaner

Ved siden av sangene og teatertekstene har han også skrevet biografier om blant annet Frode Alnæs og Sissel Kyrkjebø, og utgitt egne romaner. – Biografiarbeid er som langvarig journalistikk. Du må grave, intervjue, lese og kjenne materien godt før du skriver.

Akkurat nå jobber han med to romanprosjekter: én oppvekstroman om sin egen far, og én roman fra Hellas med arbeidstittelen «De Siste Dagers Heldige». 

– Ikke hellige, heldige. Det er viktig, sier han og ler.

Prøysenprisen 1976. F.v.: Otto Nilsen, Stig Nilsson og Hartvig Kiran.

Lærer, journalist, plateartist og dialektforkjemper

Nilsson har vært journalist i NRK, hatt eget TV-program og skrevet læreboka «Avis fra A til O». Han underviste også i journalistikk ved Høgskulen i Volda – parallelt med småbruk og hestehold. 

– Jeg tror jeg er den eneste som har sendt e-post til høgskolen med beskjed om at jeg var hjemme med syk hest.

Han er også vokalist og plateartist, med kontrakt på Arctic Records allerede i 1975. Og han har skrevet en egen dialektordbok. 

– Jeg har alltid elsket språk. Dialekt er kultur, ikke aksent.

Stig Westeraas Nilsson har også vært informasjonsmedarbeider for statsminister Gro Harlem Brundtland.

Stig Nilsson som informasjonssekretær i Det norske Arbeiderparti og som medarbeider for Gro Harlem Brundtland.

Kulturpolitikken

På spørsmål om hva han savner i norsk kulturpolitikk, svarer han kontant: 

– Mindre avhengighet av støtte. Kulturen blir ikke skapt av støtteordninger. Den blir til tross for dem. Hvis vi gir oss fordi vi ikke får penger, da er det ingen kultur igjen.

Men han legger ikke skjul på at han også har fått mye støtte. 

– Men du må i gang uansett. Begynn i det små og bygg videre.

– Jeg trenger ikke bli noe mer

Med kalenderen full av prosjekter, er Stig ikke klar for å trappe ned. 

– Jeg har aldri hatt det så bra som jeg har det nå. Arbeidskapasiteten er der fortsatt, og jeg får lov til å holde på med det jeg elsker.

Han har ingen planer om pensjonisttilværelse. 

– Hvis jeg dør, så er det mens jeg skriver. Kanskje stuper jeg ned i orkestergrava under en forestilling. Det kunne vært greit.

Stig Westeraas Nilsson.

Et liv i kjærlighetens tjeneste

Uansett hva han skriver om, vender han alltid tilbake til det samme temaet. 

– Det finnes bare ett tema i kunsten. Kjærligheten. Enten den er lykkelig, ulykkelig eller uavklart. Den gjelder alle.

Han er nå kommet til et et ideelt sted i livet, forteller han.

– Nå har jeg det fint. Jeg trenger ikke bli noe annet. Jeg er fornøyd med det jeg er blitt, avslutter Nilsson og tusler bortover kaia for å få seg en limar på stappabua.

Stig Westeraas Nilsson på kaia i Kristiansund.

Du kan oppleve Stig Westeraas Nilsson sitt arbeid når Normoria åpner til høsten. Da skal de tre kvinnene; Lady Arbuthnott, Donna Bacalao og Fru Guri av Edøy møtes på samme scene. 

Fakta: Stig Nilsson

Stig Westeraas Nilsson ble født 24. november 1952 i Kristiansund  (Averøy?) og er en norsk låtskriver, dramatiker, plateartist, forlagsredaktør og TV-programleder. Han har vært medlem av bandet Stig Pig Band og er norsk statsborger. Nilsson har mottatt både Prøysenprisen i 1976 og Møre og Romsdal fylkes kulturpris i 2010.

Han har skrevet omtrent 400 sanger og sangtekster, hvorav rundt 150 er innspilt og utgitt. Verkene hans har blitt fremført og spilt inn av kjente artister som Sissel Kyrkjebø, Jørn Hoel, Frode Alnæs, Lynni Treekrem, Hanne Krogh, Arja Saijonmaa, Tor Endresen og Karoline Krüger. Som dramatiker har han levert manus til blant andre Det Norske Teatret, Operaen i Kristiansund, Nord-Trøndelag Teater og friteatre. Mest kjent er han som forfatter av librettoen til musikalen «Lady Arbuthnott – Frua på Elverhøi». Totalt 19 skuespill og musikaler signert Nilsson er registrert i Dramatikerforbundets Manusbanken.

Nilsson har utgitt fem egne album: «Æ e fra Ballsund, æ» (1976), «Brunost og sirop og brø» (1977), «Stakkars lille mann» (1983), «Kjærligheten er blå» med Nord-Trøndelag Teater og Asgeir Skrove (2007) og «Løvetanndans» (2020).

Som soloartist har han gitt ut en rekke digitale singler: «Mainn med ljån» (2018), «Da æ ælska» (2018), «Kjære du» (2018), «Acta est fabula (Skuespællet e slutt)» (2019), «Når den du ælske dør» (2020), «Gud, ikkje fræls amrikanern» (2020), «Øl på mårrakvistn» (2020), «Tru på æventyr» (2021), «Solgull» (2021) og «Eit steg tebake» (2021).

Som medlem av bandet Dead Men Talking har han utgitt følgende singler i 2023: «Simple Song», «You've Got It Wrong», «Pity», «Better Than Nothing At All», «Old Mans Heart», «Trouble», «Too Lonesome For One» og «I'll Carry You».

Nilsson har også skrevet tolv bøker: «Viser frå havgapet» (1977), «Blåklokkeklang» (1978), «Baksida fram» (1980), «Fanget i Mareberget» (1991), «Avis frå A til Å» (2003), «Prots trollmann med kor» (2006), «Frode Alnæs – mannen som er en gitar» (2009), «Sissel – en sangfugl fløy inn fra vest» (2010), «Belle 'kje å hæl mæ» (2010, kristiansundsordbok), og «Jarlen av Hankø – en biografi om en Askeladd» (2021).

Han ble tildelt NOPA-prisen for Årets verk i 1993, i tillegg til Nordea sin kulturpris i 2010. Nilsson har tidligere vært høgskolelærer i journalistikk, journalist i dagsaviser, og programleder i NRK radio og fjernsyn. Han har også vært forlagsredaktør i Kolofon Forlag AS, og er i dag medeier og produsent i plateselskapet og musikkforlaget Fabeltjenester AS.

Kilde: Wikipedia

Powered by Labrador CMS