LØRDAGSPORTRETTET

Et liv i kjærlighetens tjeneste
Han har arbeidet for statsministeren, skrevet 433 sanger og en haug med bøker. Nå skal han fylle Normoria med musikkteater om Klippfiskkjerringa Donna Bacalao. Han har rundet 73 runder rundt sola – og jobber hardere enn noen gang.
Stig Westeraas Nilsson vokste opp i Kristiansund på 1950- og 60-tallet, omgitt av musikk, språk og en gryende kulturforståelse.
– Det var en tid da vi møttes hjemme hos hverandre med en kasse øl og et par gitarer. Vi gikk ikke ut på byen, vi bare spilte, sier han.
Han beskriver en lokal kultur der musikken ikke bare var fritid, men identitet. Fra miljøet rundt lillesalen på Folkets Hus og visebølgen på 70-tallet, vokste det fram en nordmørsk uttrykkskraft som la grunnlaget for det som skulle bli et langt kunstnerliv.
– Egentlig er jeg jo Averøying, sier han plutselig. Nilsson er full av digresjoner og fantastiske historier. Følg med – dette blir spennende.
– Jeg ble født i ei seng med halm på Myrstad på Averøya, men min far forfalsket fødselsattesten.
Det var nok bønder i familien, fortalte faren, som vist nok fikset det hele med viskelær og fyllepenn.
– Nå er det rettet opp, og det står Averøy på fødselsattesten, sier han fornøyd.

– Jeg skrev mine første dikt som 12-åring, men skjønte tidlig at jeg heller ville skrive egne sanger enn å fremføre andres. Etter én Øystein Sunde-låt på scenen var det nok. Jeg framførte en trist låt som jeg hadde skrevet selv. Jeg fikk applaus, og tenkte: Nå skal det være alvor. Fra nå av skal jeg skrive alt selv. Etter det har jeg ikke framført andre sine låter.

Tekstforfatter først og fremst
Selv om han er kjent som artist og komponist, er det tekstene som står hans hjerte nærmest.
– Jeg er ingen stor musiker, men jeg har alltid vært interessert i ord. For meg handler det om å finne fonetiske firkanter – små rytmiske og meningsfulle setninger som både synges godt og sier noe.
Han elsker å skrive på bestilling:
– Når en artist kommer med en melodi og ber meg fylle den med mening, da begynner sporten. Det skal være driv, betydning og klang – alt på én gang. Det er ganske vanskelig, men enormt tilfredsstillende.

Grøftejournalisten
Han forteller om tiden da han var ung journalist på indre Nordmøre.
– Redaktøren i Auraavisa lærte meg det han kalte for melkeramp-journalistikk. Det gikk ut på kjøre rundt og intervjue de som sto og ventet på bussen ved melkerampene i Sunndalen. Da kunne han få mange gode historier, forteller han.
–Jeg døpte det om til grøftejournalistikk, da jeg kjørte rundt som ung journalist på indre Nordmøre, og interjuet folk som gikk langs med grøftekantene. Jeg kunne parkere bilen og så kom det noen gående. Det ble ofte til en god sak, om hvor de kom fra, hvor de skulle eller hva de mente om ett eller annet.
Han har også intervjuet mange kjendiser, blant annet Horst Tappert – han som spilte Derrick i den populære krimserien på NRK fredagskvelder.

En dramatisk kjærlighet til scenen
Stig Westeraas Nilsson står bak en rekke musikkteaterproduksjoner som Lady Arbuthnott, Donna Bacalao og Fru Guri av Edøy. Nå er han i gang med å skrive en ny innendørs forestilling om «Donna Bacalao» til Normoria.
– Det blir en helaftens musikal om kvinnene i klippfiskindustrien.
Ideen om Donna Bacalao kom til ham foran en Fish & Chips-sjappe på kaia.
– Jeg tenkte: Hvorfor finnes det ikke en musikal om de kvinnene som faktisk bygde Kristiansund?
Nå har prosjektet blitt stort. Med regi, koreografi, scenografi og komposisjon i full maskin skal det settes opp i det nye kulturhuset.
– Det er en ære å få være med på dette. Donna Bacalao er blitt en av to hovedforestillinger ved operahuset i jubileumsåret 2026.
Men han advarer:
– Når du gir manuset til en regissør, er det ikke ditt lenger. Du må tåle at andre kaster om på scenene dine. Det handler om å bygge noe sammen – ikke om å være sjef.

– Er det gud eller kosmos?
For Stig er tekstene mer enn karriere – det er en slags biologisk drift.
– Noen ganger kommer en setning til meg mens jeg venter på bussen. Når jeg kommer på kontoret, er hele låta ferdig. Andre ganger bruker jeg to uker på å skrive én linje.
Han spør seg ofte hvor det kommer fra.
– Er det Gud? Kosmos? Genene? Jeg vet ikke. Men det bare skjer. Det viktigste er at jeg får det ut.

Biografier og romaner
Ved siden av sangene og teatertekstene har han også skrevet biografier om blant annet Frode Alnæs og Sissel Kyrkjebø, og utgitt egne romaner. – Biografiarbeid er som langvarig journalistikk. Du må grave, intervjue, lese og kjenne materien godt før du skriver.
Akkurat nå jobber han med to romanprosjekter: én oppvekstroman om sin egen far, og én roman fra Hellas med arbeidstittelen «De Siste Dagers Heldige».
– Ikke hellige, heldige. Det er viktig, sier han og ler.

Lærer, journalist, plateartist og dialektforkjemper
Nilsson har vært journalist i NRK, hatt eget TV-program og skrevet læreboka «Avis fra A til O». Han underviste også i journalistikk ved Høgskulen i Volda – parallelt med småbruk og hestehold.
– Jeg tror jeg er den eneste som har sendt e-post til høgskolen med beskjed om at jeg var hjemme med syk hest.
Han er også vokalist og plateartist, med kontrakt på Arctic Records allerede i 1975. Og han har skrevet en egen dialektordbok.
– Jeg har alltid elsket språk. Dialekt er kultur, ikke aksent.
Stig Westeraas Nilsson har også vært informasjonsmedarbeider for statsminister Gro Harlem Brundtland.

Kulturpolitikken
På spørsmål om hva han savner i norsk kulturpolitikk, svarer han kontant:
– Mindre avhengighet av støtte. Kulturen blir ikke skapt av støtteordninger. Den blir til tross for dem. Hvis vi gir oss fordi vi ikke får penger, da er det ingen kultur igjen.
Men han legger ikke skjul på at han også har fått mye støtte.
– Men du må i gang uansett. Begynn i det små og bygg videre.
– Jeg trenger ikke bli noe mer
Med kalenderen full av prosjekter, er Stig ikke klar for å trappe ned.
– Jeg har aldri hatt det så bra som jeg har det nå. Arbeidskapasiteten er der fortsatt, og jeg får lov til å holde på med det jeg elsker.
Han har ingen planer om pensjonisttilværelse.
– Hvis jeg dør, så er det mens jeg skriver. Kanskje stuper jeg ned i orkestergrava under en forestilling. Det kunne vært greit.

Et liv i kjærlighetens tjeneste
Uansett hva han skriver om, vender han alltid tilbake til det samme temaet.
– Det finnes bare ett tema i kunsten. Kjærligheten. Enten den er lykkelig, ulykkelig eller uavklart. Den gjelder alle.
Han er nå kommet til et et ideelt sted i livet, forteller han.
– Nå har jeg det fint. Jeg trenger ikke bli noe annet. Jeg er fornøyd med det jeg er blitt, avslutter Nilsson og tusler bortover kaia for å få seg en limar på stappabua.

Du kan oppleve Stig Westeraas Nilsson sitt arbeid når Normoria åpner til høsten. Da skal de tre kvinnene; Lady Arbuthnott, Donna Bacalao og Fru Guri av Edøy møtes på samme scene.