Hjem til havet, fellesskapet og scenen

Konferansen Kvinner i teten ble åpnet onsdag 15. oktober av Cathrine Steinhaug Pryser, som ønsket alle velkommen og satte tonen for en dag fylt med inspirasjon, deling og drivkraft. Deretter entret Pernille Engdahl fra Kruse Larsen scenen – selv fra Kristiansund – før ordet gikk til dagens første foredragsholder, skuespiller og manusforfatter Sigrid Alnæs.

Hun ba forsamlingen lukke øynene et øyeblikk. 

– Pust inn, og ut. Nå er vi tunet sammen, sa hun med et smil, og la grunnlaget for et foredrag som ble både nært, ærlig og fullt av energi.

Sigrid flyttet hjem til Kristiansund for to måneder siden etter flere år i utlandet og i storbyen. 

– Timingen kunne ikke vært bedre. Jeg er i full romanse med egen hjemby og mitt nye liv som voksen i byen jeg vokste opp i. Jeg har enda ikke fått knekken, sa hun lattermildt.

Hun beskrev dagene ved havet, de korte avstandene, cappuccinoen på Campus og følelsen av å være hjemme igjen – «livet i Kristiansund smiler om dagen».

Et liv i bevegelse

Oppveksten på Innlandet, med en far som musiker og en mor som kulturarbeider, ble et naturlig springbrett inn i et liv på scenen.

 – Jeg elsker å jobbe med ting som handler om mennesker, relasjoner og fellesskap, sa hun.

Gjennom årene har hun laget forestillinger som går tett på livets små og store spørsmål: Med hjertet i halsen, om helseangst og bekymring, og Ti tegn på at du begynner å ligne på din far, som vant pris for årets mest rørende forestilling under Oslo Fringe i 2024.

Neste prosjekt, Jenta i gummistøvler, bygger på historien til en venninne som overlevde terrorangrepet på Utøya. 

– Den handler ikke om selve angrepet, men om hvordan traumer kan sette seg i kroppen – i relasjoner, i intimitet, i livet, forklarte hun.

Hun mener teateret kan forandre mennesker, både på scenen og i hverdagen. 

– Hvis du får noen til å føle noe, reflektere over noe de selv har opplevd, så har du plantet et frø. Teater kan ha en enorm kraft, også i arbeidslivet. Det handler om å se hverandre, å tåle hverandre, sa hun.

Hjemme igjen

Å flytte hjem var ikke en spontan avgjørelse. 

– Det var en kombinasjon av livsstil og behov for ro. Jeg har bodd overalt – i kollektiv, i utlandet, på seilbåt – men kjente at jeg hadde lyst til å flytte på meg selv. Jeg var hjemme nesten en gang i måneden det siste året, og hver gang jeg dro tilbake til Oslo, kjente jeg: «Åh, men jeg vil også bli med på det som skjer her», forteller hun.

Hun beskriver det som å snu perspektivet – heller dra til Oslo for jobb, men ha base i Kristiansund. Det er her hun vil være. 

– Jeg tror hele poenget med å flytte hjem handler om tilhørighet. Om folk som kjenner meg, og et sted jeg kan være meg selv, sier hun.

Årene på seilbåten på Aker Brygge lærte henne også verdien av naboskap og nærhet. – Det var litt som å bo hjemme igjen. Noen som banker på, spør om du er der. Det er så mye helse i fellesskap.

Fellesskap og framtid

Etter å ha bodd i både Oslo, London og Australia, oppdaget hun hvor mye fellesskap betyr for henne – og hvor sterkt det står her hjemme. 

– Det betyr plutselig mye mer enn jeg var forberedt på. Her stopper folk på gata for å slå av en prat. Det er en nærhet jeg ikke vil ta for gitt. Jeg vil fremsnakke møteplassene, som Wirumbrygga og Normoria – de betyr mer for folkehelsa enn vi tror.

Hun ler og legger til: 

– Jeg har alltid hatt mye energi, så nå prøver jeg å lære meg å stå litt mer i ro. Det må jeg øve meg på.

Sigrid snakket varmt om alt som skjer i Kristiansund – Campus, Normoria og alle som flytter hjem igjen. 

– Viben i byen sier «dette vil jeg også bli med på!» Og det vil jeg. Jeg vil skape, delta og bidra. Jeg føler meg mer som meg selv enn noen gang, sa hun.

Hun avsluttet med et smil: