Alt du trenger å vite om  vindkraftverket på Smøla

Smøla vindkraftverk består i dag av 68 vindturbiner som til sammen produserer rundt 350 gigawattimer strøm i året. Det tilsvarer strømforbruket til omtrent 20.000 norske husstander. De første turbinene ble satt i drift i 2002, og tre år senere sto resten ferdig.

Med sine 68 turbiner var Smøla Europas største vindkraftverk på land i sin tid, og Norges største fram til 2017. Vindparken ligger på et flatt og åpent område mellom 10 og 40 meter over havet.

Nye planer rundt 2030

Den tekniske levetiden til dagens turbiner nærmer seg slutten. Statkraft ønsker derfor å fase ut dagens anlegg og bygge et nytt vindkraftverk på samme område. Planen er å bruke eksisterende infrastruktur og dermed begrense nye naturinngrep. Samtidig åpner selskapet for at ny teknologi kan øke produksjonen med opptil 40 prosent.

Prosessen er i en tidlig fase, og endelig utforming avhenger av konsekvensutredninger, politiske vedtak og lokal medvirkning.

Kommunen og NVE avgjør videre

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) må godkjenne prosjektet gjennom en konsesjonssøknad. Før det kan skje må Smøla kommune avklare planene etter plan- og bygningsloven.

Statkraft har signalisert at bærekraft skal være et hovedprinsipp i prosjektet, både når det gjelder bygging, drift og avvikling. Det betyr blant annet at gamle turbiner skal rives og materialene gjenvinnes, og at arealer som ikke skal brukes videre skal tilbakeføres til natur.

Viktige begreper i prosessen

Planleggingen av et nytt vindkraftverk følger flere juridiske og formelle steg:

• Melding: En tidlig varsling etter Energiloven for å informere berørte parter og gi mulighet for innspill.

• Konsekvensutredningsprogram (KU-program): En oversikt over temaer som skal utredes, både positive og negative virkninger.

• Planinitiativ: En forespørsel til kommunen om å starte planarbeid, og en beskrivelse av premissene for prosjektet.

• Planprogram: En redegjørelse for formålet med planarbeidet, hvilke alternativer som skal vurderes og hvordan innbyggerne kan medvirke.

• Områderegulering: En reguleringsplan som avklarer fremtidig arealbruk på et mer overordnet nivå.

Innspill og lokal forankring

Statkraft har opprettet en egen innspillsmekanisme for prosjektet, kalt «Nye Smøla 1 vindkraftverk». Berørte innbyggere og organisasjoner kan sende inn kommentarer og spørsmål på e-post til nyesmola@statkraft.com.

– Lokal oppslutning er en nøkkel for at vi skal lykkes med grønn omstilling, sier Statkraft i sitt informasjonsmateriell, og legger til at selskapet vil være en «god nabo» i minst 25 år dersom prosjektet blir realisert.

Næringslivet inviteres inn

Statkraft understreker at en fornyelse av Smøla vindkraftverk også skal gi muligheter for lokalt næringsliv. Bedrifter inviteres til å registrere seg som leverandører, slik at de kan vurderes i de ulike fasene av prosjektet.

Prosjektet er delt inn i fire hovedfaser: utvikling, avvikling, utbygging og drift. Statkraft vil ha behov for varer og tjenester i alle fasene, og åpner for at lokale aktører kan samarbeide for å bli konkurransedyktige underleverandører.

Vanlige spørsmål – og problemstillinger

Hvorfor fornye vindkraftverket på Smøla?

Statkraft peker på behovet for mer fornybar energi, og på at gjenbruk av eksisterende anlegg gir færre nye inngrep.Kritiske organisasjoner som BirdLife Norge mener på sin side at Smøla er et uegnet sted for vindkraft, fordi området er svært viktig for fuglelivet.

Hva betyr prosjektet for kommunen?

Kommunen vil få inntekter fra eiendomsskatt og produksjonsavgift. Statkraft peker også på videreføring av arbeidsplasser.Motstandere av prosjektet mener at de økonomiske effektene ofte overvurderes, og at lokale ringvirkninger kan bli mindre enn det som loves.

Hvor mye kraft vil produseres?

Dagens produksjon er 350 GWh. Med nye turbiner anslår Statkraft en økning på opptil 40 prosent.

Hva med støy og synlighet?

Statkraft viser til at støyen skal ligge under myndighetenes grenser, og at synligheten skal dokumenteres med visualiseringer.Kritikere viser til erfaringer fra andre vindparker, der både støy og visuell dominans har blitt opplevd som mer belastende enn forutsatt.

Hvordan påvirkes fuglelivet?

Statkraft lover grundige undersøkelser og viser til at erfaringene fra 20 års drift gir nyttig kunnskap.BirdLife Norge og forskningsmiljøer peker på at nettopp erfaringene viser alvorlige problemer, særlig for havørnbestanden. NINA advarte allerede i 1999 mot risikoen for rødlistede arter som havørn, sangsvane og smålom.

Hva med naturinngrep?Statkraft anslår at nye inngrep vil utgjøre under én prosent av arealet, fordi eksisterende infrastruktur kan gjenbrukes.Motstandere mener at tallet er misvisende, fordi det ikke tar høyde for visuelle virkninger, økologiske barrierer og fragmentering av leveområder.

Er vindkraft klimavennlig?

Statkraft framholder at vindkraft har lavt klimafotavtrykk og at opptil 89 prosent av materialene kan gjenvinnes.Kritikere understreker at klimahensyn må balanseres mot naturtap, og at biologisk mangfold også er en del av bærekraften.

Kan kraften brukes av industrien?

Ja, vindkraft leveres allerede til industri både i Norge og Europa. Statkraft viser til at vannkraft og vindkraft utfyller hverandre godt.Motforestillinger handler om at kraften selges dit markedet er best, og at lokale fordeler dermed kan bli begrensede.

Hva med mikroplast fra turbinblader?

Statkraft opplyser at turbinbladene avgir om lag 50 gram slitasje per blad i året, og at de ikke inneholder PFAS.Fagmiljøer påpeker at kunnskapen om mikroplast i naturen fortsatt er mangelfull, og at konsekvensene av utslipp over tid er usikre.

Kritiske røster mot prosjektet

Motvind Norge
Advarer mot vindturbiner på opptil 220 meter, som de mener vil gi større risiko for fuglekollisjoner og et dramatisk endret landskapsbilde. (Kilde: motvind.org)

BirdLife Norge
Har lenge vært kritiske til Smøla som utbyggingsområde og viser til store problemer for havørnbestanden. Bernkonvensjonen har tidligere uttalt at protestene mot Smøla-utbyggingen var berettiget. (Kilde: birdlife.no)

NINA – Norsk institutt for naturforskning
Advarte allerede i 1999 mot at vindkraft på Smøla kunne få alvorlige konsekvenser for rødlistede arter. (Kilde: nina.no)