Klart det finnes alternativer til helseforetaks­modellen

Organisasjonsformen bygger på en bedriftsmodell, som må skjele til økonomi og lønnsomhet, noe som rett og slett ikke passer inn i en pasientverden. Modellen har også hatt et sterkt voksende byråkrati, og fått flere ledelsesnivåer. Ansatte har over år beskrevet en stadig mer travel hverdag, og en del velger å slutte. Investeringer går utover driften, og fører til kutt i tjenestene. Flere oppgaver har også blitt overført til kommunene, uten at det følger midler med. Jeg tror flere kan kjenne igjen dette bildet.

Nå har regjeringen varslet betydelige endringer i styringen av fremtidens helsetjenester, både når det gjelder organisering, styring og finansiering. Mandatet er omfattende, og Helsereformutvalget skal senere i år legge frem sin innstilling. Nå skal helheten i norsk helsevesen utformes på nytt, og det gir oss en anledning til å tenke ut nye måter å gjøre ting på. For det finnes uten tvil alternativer til dagens modeller. Vi som er med i Alternativ til helseforetaksmodellen ser frem til dette arbeidet.

Alternativ til helseforetaksmodellen ble stiftet 22. desember 2020, og består av fagpersoner og helsepolitisk engasjerte mennesker fra hele landet, og fra flere partier. Vi lanserte vårt forslag til alternativ organisering av spesialisthelsetjenesten allerede 1. juli 2021, og har engasjert oss i høringer og evalueringer, og deltatt i ulike debatter om dagens organisasjonsform. Noen endringer har det også blitt gjennom disse årene, men vi ser at det trengs flere.

Hva foreslår vi?

Hovedtrekkene i vårt forslag er å legge ned helseforetakene, og erstatte dem med en forvaltningsmodell. Vi tenker at det må skje en avbyråkratisering av sykehusdriften, og en fjerning av ledelsesnivåer. Sykehusene må være en selvstendig enhet, med stedlig ledelse og egne styrer. Videre må investering og drift skilles, for kapitalkostnadene ved nye sykehusbygg beslaglegger en altfor stor andel av rammebevilgningene, og reduserer driftsbudsjettene. 

Nye sykehusbygg må etter vår mening fullfinansieres og betales av staten. Det må også utarbeides en løsning for de sykehusene som i dag sitter på lån og tung gjeld etter dagens modell.

Videre mener vi at Stortinget skal ha en klar rolle og styring med spesialisthelsetjenesten, for eksempel gjennom et årlig sykehusbudsjett og en rullerende, nasjonal helse- og sykehusplan, med investeringsprogram. Dagens DRG-system (stykkprisbetaling utløst av pasientenes diagnoser) må etter vår mening avvikles, og en må komme bort fra økonomiske straffetiltak, som at kommunene må betale døgnpris for såkalte overliggere. Dette skal ikke være nødvendig, når det er god planlegging og godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.

Vårt forslag omhandler mye mer, men dette får være kortversjonen.

Tørre å tenke nytt

Andre har sikkert andre forslag til hvordan vi skal bygge fremtidens helse-Norge. Det er i så fall veldig bra. For det viktige nå, er at vi er på ballen, og har mot til å tenke nytt. Den viktigste egenskapen når man skal styre for fremtiden, er å være modig og ærlig i sine evalueringer av det eksisterende, og ikke være redd for å bevege seg i nye retninger. Jeg håper Helsereformutvalget og Stortinget griper den store muligheten som ligger i denne muligheten til å gjøre omfattende endringer, og samler seg om klare føringer for fremtidens helse-Norge.

Ett er i hvert fall sikkert – pasienten, pårørende og ansatte i helse- og omsorgstjenestene må veie tyngst når fremtiden helse- og omsorgsvalg skal tas, og modeller velges. 

Ingrid Ovidie Rangønes
Ordfører i Averøy, Ap, styremedlem i Alternativ til helseforetaksmodellen