Innblikk i en lukket verden

Frimurerlogen Syvstjernen i Kristiansund sendte ut invitasjon via Facebook til et åpent informasjonsmøte lørdag 20. september, der nysgjerrige kunne komme for å høre mer om hva frimureriet egentlig er. Rundt 5–10 interesserte møtte opp denne kvelden.

I Johannessalen til St. Johanneslosjen Syvstjernen møtte de et rom som bærer preg av både høytid og historie. Det første som slår en er gulvet – lagt i et stramt sjakkrutemønster i sort og hvitt, som leder blikket inn mot rommets sentrum. Langs veggene står blå stoler på rad og rekke, vendt inn mot et åpent midtparti. Foran i salen, på en liten opphøyning med trappetrinn, står podiet – kledd i turkis og prydet med symboler og våpenskjold som markerer losjens identitet. Over troner et blått forheng, som sammen med marmorerte søyledetaljer og dempet belysning gir rommet en rolig og verdig atmosfære.

Alt er ordnet med presisjon. Fra plasseringen av stolene til oppbygningen av podiet signaliserer salen at dette er et rom for ritualer og fellesskap – et sted hvor tradisjonene forvaltes, og hvor hvert symbol og detalj har sin betydning.

Hvorfor ritualene er hemmelige

Ordførende mester Karstein Erling Holm ønsket de fremmøtte velkommen i St. Johanneslosjen Syvstjernen, før informasjonssjef for Den Norske Frimurerorden, Kristoffer Sandven, og assisterende informasjonssjef Arne Lie tok ordet.

– Vi ønsker å møte myter og nysgjerrighet med åpenhet. Mange lurer på hva frimurerne er, og hva som foregår bak lukkede dører. I dag kan vi fortelle det meste – det eneste vi holder hemmelig er selve ritualene, sa Sandven i sin innledning.

Arne Lie utdypet at hemmeligholdet ikke handler om mystikk, men om læringseffekt. – Hver grad har et eget ritual. Hvis man vet hva som venter, forsvinner mye av opplevelsen. Nettopp det ukjente gjør at innholdet setter seg og gir varig læring. Hadde jeg visst på forhånd hva som ventet meg, ville jeg ikke lært like mye, sa Lie.

Han beskrev sin egen opplevelse av opptakelsen som et minne for livet. Ikke fordi det var dramatisk, men fordi det satte i gang refleksjoner som han har båret med seg siden. – Vi driver ikke med mystiske handlinger eller ofringer. Ritualene er symbolske, og handler om å se livet, forstå utfordringer og lære å ta bedre valg, forklarte han.

Fellesskap på tvers av alder og bakgrunn

Gjennom møtet ble det klart at frimureriet først og fremst handler om fellesskap og læring.

– Fundamentet vårt bygger på kristendommen, men vi er ingen kirke og utøver ingen sakramenter, sa Lie. – Vi diskuterer ikke politikk, og vi diskuterer ikke stridsspørsmål om religion. Hos oss er det fellesskapet og selvutviklingen som står i sentrum.

Sandven pekte på at fellesskapet spenner over generasjoner. 

– Da jeg selv ble tatt opp som 28-åring, fikk jeg plutselig mulighet til å snakke med mennesker to generasjoner eldre enn meg. Noen husket krigen, andre hadde erfaringer fra helt andre deler av livet. Det er en kontakt jeg aldri ville fått ellers, og det har vært svært verdifullt, sa han.

I Kristiansund teller logen Syvstjernen i dag rundt 170 medlemmer. Lokalt har man hatt både større og mindre grupper opp gjennom tidene, men alltid en kjerne av menn som møtes fast. På landsbasis er det omtrent 14.000 medlemmer, fordelt på loger fra Hammerfest i nord til Flekkefjord i sør.

– Det er en styrke å møtes på tvers av bakgrunn, yrker og alder. Her er det direktører og arbeidere side om side. Alle møter som brødre, og det gir en helt spesiell atmosfære, sa Holm.

Historien bak frimureriet

For å forstå dagens frimureri må man også se bakover. Sandven tok forsamlingen med på en historisk reise.

Frimureriet slik vi kjenner det i dag vokste frem på 1700-tallet i England og Skottland. Det oppstod i en brytningstid, der opplysningstidens vekt på fornuft og vitenskap møtte en fortsatt sterk religiøs tradisjon.

– Det handlet om å finne balansen mellom tro og intellekt, sa Sandven. – Du var skapt, men samtidig ansvarlig for dine handlinger og i stand til å tenke selv.

Til Norge kom frimureriet i 1749, og i 1818 ble det svenske systemet innført. Dette systemet med elleve grader brukes fremdeles. – Ritualene vi benytter i dag har vært relativt uendret siden begynnelsen av 1800-tallet. Det gir en følelse av å stå i en lang tradisjon, sa Sandven.

Et særtrekk i Norge er at logene kun er åpne for menn. Kvinner har sine egne Maria-loger i enkelte byer, men de to grenene holdes adskilt. – Det kan virke gammeldags i 2025, men både menn og kvinner trives med ordningen slik den er, sa Lie.

Hvordan blir man medlem?

Frimureriet er en hierarkisk organisasjon. Øverst står stormesteren, som i prinsippet har siste ord.

 – Vi er ikke et demokrati, men vi er gode på frimureri, sa Sandven.

Kravene til medlemskap er tydelige, og skiller seg fra praksis i andre land. Mens mange loger i verden aksepterer menn fra ulike religioner, og noen til og med ateister som tror på «et Høyeste Vesen», krever det svenske systemet at kandidatene er kristne.

For å bli tatt opp som frimurer i Norge må man:

• Være mann.
• Bekjenne seg til den kristne tro, uten krav om spesifikke dogmer.
• Ha fylt 21 år (gjennomsnittsalderen i Norge ved opptak er 44).
• Ha ordnet økonomi, slik at kontingenten ikke blir en belastning.
• Ha god vandel og moral.
• Være fri og handle av egen vilje.
• Søke medlemskap gjennom to faddere eller via Ordenens nettsider.

Kontingenten ligger på mellom 3500 og 4000 kroner i året. Den dekker medlemskapet og møtene, mens mat og drikke betales for separat.

– Vi ønsker mennesker som vil bidra, ikke folk som ser på dette som et businessnettverk. Frimureriet gir ingen fordeler i arbeids- eller samfunnsliv. Dette er en frivillig organisasjon bygget på idealer, sa Sandven.

Veldedig arbeid og frivillighet

En stor del av virksomheten handler om veldedighet. På hvert møte samles det inn bidrag til lokale og nasjonale formål. 25 prosent av midlene går samlet til et årlig landsdekkende prosjekt – de siste årene har blant annet barnekreftforeningen, Norske redningshunder og Maritastiftelsen fått støtte.

– Vi driver på grunnlag av frivillighet. Ingen får lønn, og alle bidrar. Det er alt fra å holde husene i stand til å gjennomføre møtene. Når man blir medlem, blir man en del av denne dugnadsånden, sa Holm.

Et pusterom i hverdagen

Møtene i logen varer i omtrent to timer. For mange er dette en tid der hverdagen settes på pause.

– Det er et pusterom. Man setter seg ned, følger ritualene, hører på foredrag og symbolikk, og får tid til å reflektere, beskrev Lie. – Noen ganger kan det være tungt å gå ut døra hjemmefra, men jeg har aldri angret på at jeg kom.

Sandven trakk parallellen til et mentalt treningsstudio. – Det handler om å utfordre seg selv, ta oppgaver, lære nye ting og vokse som menneske. Ikke fordi man må, men fordi man vil.

Avslutningen i Kristiansund

Etter den offisielle delen gikk de fremmøtte ned fra Johannessalen – arbeidsrommet – til oppholdsrommet. Der ventet kaffekopper og kaker, og praten gikk livlig om det de hadde hørt og opplevd.

– Det er nettopp det vi håper på, at et møte med frimureriet kan sette i gang refleksjoner og gi folk noe å ta med seg videre i livet, sa Arne Lie, før deltakerne gikk hjem til sitt – kanskje med noen nye tanker om fremtiden.