Foreslår millionkutt i fylket

Møre og Romsdal fylkeskommunedirektør Toril Hovdenak har lagt fram en økonomirapport for andre tertial 2025. I forslaget legges det opp til kraftige kutt i investeringene, redusert låneopptak og større avsetning til disposisjonsfondet. Saken behandles i fylkesutvalet 30. september før den går videre til fylkestinget.

Forslaget fra administrasjonen

I økonomirapporten for andre tertial foreslår fylkeskommunedirektøren å redusere investeringsnivået i 2025 med 183,75 millioner kroner. Nedtrekket innebærer at det budsjetterte låneopptaket kan settes lavere. Hovdenak anbefaler at årets låneramme kuttes med 159,397 millioner kroner, fra 628,067 millioner kroner til 468,670 millioner kroner. Begrunnelsen er at dette skal dempe gjeldsveksten og redusere framtidige utgifter til renter og avdrag.

Avsetning til fond

Rapporten inneholder også forslag om å styrke reservene. Administrasjonen vil sette av 70,9 millioner kroner til disposisjonsfondet i løpet av året. Ifølge Hovdenak er dette nødvendig for å sikre handlingsrom dersom inntektene utvikler seg svakere enn lagt til grunn, eller fylkeskommunen får uforutsette utgifter utover høsten.

En del av den faste styringen

Økonomirapportene fra første og andre tertial er faste styringsverktøy for fylkeskommunen. De gir politikerne status underveis i budsjettåret og legger grunnlaget for justeringer. Rapporten er utarbeidet i systemet Framsikt og vil bli fulgt opp med en enklere økonomirapport til fylkestinget i desember.

Forankret i tidligere vedtak

Budsjettet for 2025 ble opprinnelig vedtatt i fjor i saka «Økonomiplan med handlingsprogram 2025–2028 med budsjett 2025». Etter det har fylkestinget justert rammene flere ganger, blant annet gjennom behandling av årsregnskapet for 2024, egne budsjettendringer og rapporten fra første tertial i juni. Den nye rapporten bygger videre på disse vedtakene og legger opp til ytterligere innstramming i både drift og investeringer.

Neste steg i prosessen

Saken behandles først i fylkesutvalet i Kristiansund 30. september. Etter det går den videre til fylkestinget, som avgjør om fylkeskommunedirektørens forslag skal vedtas. Fram til da er tallene og prioriteringene som ligger i rapporten å regne som en administrativ innstilling.