Atlanterhavstunnelen.

Nye grep i tunnelene

Når fylkesutvalget møtes i Molde 30. september, skal politikerne ta stilling til en sak som kan få stor betydning for hvordan sikkerheten i fylkets tunneler skal håndteres de neste ti årene.

Publisert Sist oppdatert

Fylkesutvalget møtes 30. september i Molde. Der skal politikerne ta stilling til Hovdenaks forslag om hvordan fylkeskommunen skal prioritere oppgradering av tunnelene i økonomiplanperioden.

Samferdselsutvalget behandlet saken 17. september. Alle partiene stemte for, og det ble samtidig vedtatt et tillegg om at fylkestinget skal arbeide videre for å få differensierte krav i tunnelsikkerhetsforskriften.

Milliardbehov møter knappe rammer

I Møre og Romsdal finnes det 62 fylkesvegtunneler. Av disse er 33 omfattet av tunnelsikkerhetsforskriften (TSFF). Kun åtte er oppgradert eller bygd i tråd med regelverket, mens 25 gjenstår.

Kostnadsanslagene har økt kraftig. Full oppgradering av de gjenstående tunnelene er nå beregnet til 11,5 milliarder kroner. Til sammenligning er det avsatt 150 millioner kroner årlig i økonomiplanen. I 2025 mottok fylkeskommunen dessuten 145 millioner kroner fra staten i kompensasjon for TSFF.

Toril Hovdenak fylkeskommunedirektør.

Fylkeskommunedirektør Toril Hovdenak peker på at behovet er langt større enn de midlene som er tilgjengelige. Hun understreker at det ikke er mulig å gjennomføre full oppgradering av en enkelt stor tunnel innenfor dagens rammer, og at det derfor kreves en ny tilnærming.

Fra full oppgradering til målrettede tiltak

Den nye strategien innebærer å flytte fokuset fra full oppgradering av enkelttunneler til enkelttiltak som gir størst sikkerhetseffekt.

Hovdenak forklarer at dette vil gi mulighet til å heve sikkerhetsnivået i flere tunneler samtidig, selv om de ikke blir formelt godkjent etter tunnelsikkerhetsforskriften før den fulle oppgraderingen er på plass. Planen er å nå dette innen 2050, som er den utsatte fristen for fylkeskommuner med stor tunnelmasse.

Lokale tunneler i første rekke

Ifølge risikovurderingene som ligger til grunn skal Eiksundtunnelen prioriteres først. For Nordmøre er det Atlanterhavstunnelen og Tussentunnelen som blir mest aktuelle.

Atlanterhavstunnelen, som forbinder Averøy og Kristiansund, er 5 788 meter lang og hadde en årsdøgntrafikk på 4 046 i 2024. Her planlegges kamera med automatisk hendelsesdeteksjon.

Tussentunnelen er 2 876 meter lang og hadde 6 949 kjøretøy i døgnet i 2024. Den trekkes fram som neste tunnel for full oppgradering, på grunn av både dårlig tilstand og høy trafikkmengde.

Politisk enighet om retningen

Forslaget fikk enstemmig støtte i samferdselsutvalget. Representantene fra Ap, Frp, Høyre, INP, KDL, KrF, Sp, SV og Venstre stemte alle for.

Hans Olav Myklebust (Frp) fremmet tilleggspunktet om å arbeide videre for differensierte krav i forskriften. Dette fikk også full støtte.

Nye regler kan endre bildet

Statens vegvesen Vegdirektoratet skal godkjenne tiltakene i tunnelene. Det er fortsatt usikkerhet både om løsninger, kostnader og framdrift.

Samtidig er Samferdselsdepartementet i gang med revisjon av tunnelsikkerhetsforskriften. Møre og Romsdal deltar i dette arbeidet. Håpet er at kortere og mindre trafikkerte tunneler kan få enklere krav, slik at midlene kan brukes mer målrettet.

Dermed ligger det an til at Atlanterhavstunnelen og Tussentunnelen blir blant de første som får nye sikkerhetstiltak, mens større oppgraderinger vil komme senere.

Powered by Labrador CMS