Hva skjer når søkelyset rettes mot Kruse Larsen?
Jeg forstår godt at det ikke er en behagelig sommer for familien Kruse Larsen når Amedias eget flaggskip, Nettavisen, kjører på med store oppslag om samrøret den digitale pionéravisen mener å kunne bevise.
Publisert
Sist oppdatert
Det må mediene ha respekt for. Det er ikke hyggelig når fokuset er stort på ens egen person, med kritiske artikler.
I denne saken har det stort sett vært Nettavisen og deres kolleger i andre Amedia-aviser som har «kjørt saken», som vi sier i pressen.
Annonse
Men det kunne vært verre, eller kan fortsatt bli det. Det kan bli Dagsrevyen, Dagsnytt 18, Debatten, osv.
Slike saker har sin egen logikk, mener Hans Geelmuyden: «Først møtes spørsmål med taushet. I fase to kommer reaksjoner og flere kritiske spørsmål. I tredje akt presses hovedpersonene på defensiven og møter kritikken med bortforklaringer. Forsøk på å tåkelegge provoserer, og i fase fire slår krisen ut i full blomst. Så kommer opprydningen.»
Pressenestoren Jan-Erik Larsen liker spesielt lite at NP.no har valgt å skrive om dette også.
Han likte ikke at det i en tittel sto Lobby-Larsen og mente det var dehumaniserende. Virkelig? Om noen kalte meg Avis-Berge, Artist-Berge, Nettavis-Berge, Journalist-Berge, osv. ville jeg ikke følt meg krenket av det. Jeg driver med avis, Larsen med lobbyvirksomhet. Det er faktabasert. Jeg har også blitt kalt – og det er skrevet – Jobe, Bergerac, Bergie, Mr Berge, osv. Det er ikke dehumaniserende i min verden, men så blir jeg også svært sjelden krenket. Kanskje bare hvis noen vil påstå at jeg ikke har sangstemme. Nei, forresten, da vil jeg bare flire, fordi det ikke stemmer. Jeg har en god sangstemme!
PS: Også Nettavisen beskrev ham som Lobby-Larsen. Det er helt vanlig med forkortede tabloide navn på mange i norsk medievirkelighet: Rema-Reitan, Milliardær-Hagen/Grandiosa-kongen, Børs-Blystad, Hotellkongen (Petter Stordalen), Kjoser’n (Bjørn Kjos), med flere.
I en SMS sendt over midnatt, natt til 7. juli, spurte Larsen: «Lobby-Larsen, syns du det er en respektfull måte å omtale meg på? Det er i alle fall notert.»
Jeg svarte: «Jeg behandler alle med respekt, fra vaskedamen til direktøren. Jeg har alltid hatt respekt for deg, siden dag én for 35 år siden, da du overtok som redaktør for avisen jeg arbeidet for. Jeg forstår at dette er en vanskelig situasjon for dere og du kanskje derfor er mer var overfor ting. Tittelen er tabloid, rett frem og på sak, jeg ser ikke noe galt med den. Det er selvsagt ingen baktanke med den annet enn at den er kort, konsis og beskrivende. Av hensyn til dine følelser har jeg nå endret tittelen.»
Larsen svarte: «Dette handler ikke om mine følelser. Dette handler om hvilket verdigrunnlag du vil bygge journalistikken på. Slike merkelapper er dehumaniserende og gjør det enda mer fritt fram i kommentarfeltene. All journalistikk, også kritisk, må bygge på respekt for menneskers egenverdi. Ingen skal reduseres til merkelapper.»
Da Larsen sendte oss sitt leserbrev tirsdag 8. juli var det med en bestemt, kommanderende tone: «Jeg ber om at vedlagte innlegg publiseres hos Nordmørsposten umiddelbart, ubeskåret og uendret, og på like fremtredende plass som de presseetiske overtrampene er begått. Dere har begått stor skade på mange mennesker.» Virkelig? Skyt ikke pianisten, sier jeg. Eller i dette tilfellet vokalisten som synger en «coversang».
Nordmørsposten er en bitteliten avis. Vi er ydmyke for at vi er ferske i «gamet», at vi kan gjøre feil, at vi sikkert gjør noe feil, og gjør vi det, skal vi rette de opp.
Vi har i denne saken ikke gjort annet enn å referere til flere av Nettavisens artikler, som i skrivende stund teller tolv artikler. Vår formålsparagraf er denne: «Akkurat som originalavisen er vi partipolitisk uavhengig og har sannheten og ytringsfriheten som idealer.» Vi vet at en sak har minst to sider og alle parter skal få komme til ordet.
Vi har til nå laget fem referat, ikke ti, som Jan-Erik Larsen hevder. Et av dem er referat av intervjuet Larsen gjorde med Nettavisen, et annet med statsministerens kommentar. Så en motvekt til de kritiske artiklene er absolutt tilstede.
Vi har gjort det som NTB og andre medier gjør daglig: referert til andre medier sine artikler og ikke gjort eget journalistisk arbeid. Om det er noen som er feil i referatene fra Nettavisen, hvis de har skrevet noe som ikke stemmer, så skal vi selvsagt rette opp det.
Vi ser av Nettavisens artikler at de ikke får Jan-Erik Larsens datter, Sissel Kruse Larsen, i tale. Vi har ikke den inngående kunnskapen til sakskomplekset, og har nøyd oss med å referere. Det er det helt ordinært å gjøre. Der er lenker og sitater gjengitt i henhold til Nettavisens artikler i alle våre referat. Hvis Jan-Erik Larsen og hans datter vil la seg intervjue i Nordmørsposten, stiller vi vår digitale spalteplass tilgjengelig. De skal få imøtegå og si hva de mener, i full bredde.
Tre av de største Nettavisen-artiklene har også lokalavisen Tidens Krav publisert i helhet på sin nettside, via sitt samkjøringssystem med de andre Amedia-avisene. De var dog ikke med like stor synlighet på deres nettsides forside, som vår, og en av sakene var det umulig å se handlet om familien Kruse Larsen: 27.6, 02.07 og 06.07. De la de heller ikke ut på Facebook. Dette er fakta, som vi konstanterer. Vår vurdering er annerledes – det er dramatisk at Kruse Larsen blir satt søkelyset på. Da må vi selvsagt referere til det.
Et bransjenettsted som KOM24 har, som NP, har også laget rene referatsaker. Ifølge KOM24 har de ikke kontaktet familien Kruse Larsen. NTB har sikkert også laget referatsaker. (Uten at jeg vet det sikkert, da vi ikke har tatt oss råd til abonnement.) Det er helt vanlig å kun referere. Om man lager egne saker med andre opplysninger, osv. kontakter man selvsagt parter.
Så slik er det: Hvis en liten avis refererer til det som en pressenestor og hans familie må finne seg i fra en stor avis, er det den vesle avisen så får kjeft så det holder. En av Nordmøres mektigste menn har null tillit til oss etter dette. Det får vi da leve med, med de konsekvenser det kanskje vil medføre. Da får vi eventuelt alle se hvem som virkelig har makt i kongeriket Norge – og på Nordmøre i særdeleshet.
For de som vil vite mer:
Her kan du se og høre hvordan Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne – Nettavisens politiskejournalister som har rystet makteliten i Oslo - har jobbet med saken: De tar lytterne med inn i kulissene bak deres store avsløring: Hvordan kritiske spørsmål til statssekretær Sissel Kruse Larsen om habilitet ble lekket direkte til lobbygiganten Kruse Larsen – hvor hennes mann og far er eiere. Hva skjer egentlig når makt, penger og politikk smelter sammen? Hvordan håndterer regjeringen en situasjon der lobbyister sitter med førsteklasses informasjon – direkte fra Statsministerens kontor? Og hva sier det om makten i Norge når partnere i lobbyfirmaet snakker åpent om å ha mottatt pressens spørsmål – på mingling med journalister og politikere over gratis gin og villpølse?
LES JAN-ERIK LARSENS LESERBREV HER:
LES NORDMØRSPOSTENS FEM REFERAT FRA NETTAVISEN HER:
