Fra sjømat til skuffelse – med snerk på toppen

Vi blir møtt av en servitør hvor det norske språket er sådär. For all del, jeg er veldig for inkludering og har ikke noe imot å snakke engelsk, svensk for den saks skyld, eller være tålmodig når vedkommende ikke snakker godt norsk, men det hadde kanskje vært fint for servitøren sin del å få litt mer støtte i ryggen av flere ansatte. Dette kommer jeg tilbake til. 

Lokalet

Lokalet er pyntet med en sprek oransje farge på serviettene. Det er bilder på veggene av kreps og krabbe, samt store såkalte fiskflak i takene, som i gamle dager ble brukt under tørking av klippfisk innendørs. Baren har et glorete lys rundt disken og den følte jeg ikke helt. Barens burgunder vegg passer ikke helt inn i resten av lokalet heller. De er inne på noe, men jeg «føler» altså ikke helt dette lokalet. Jeg er usikker på hvor de vil med sammensetningen. Det surrer mange fluer i vinduet og det er noe støvete vinduskarmen. 

Terningkast: 3

Menyen 

Det er ikke en stor meny og det er helt greit. Det verste er å bla, side etter side, når man er sultne og ikke klarer å bestemme seg for hva man skal velge. 

Barnemeny

Det er kjedelig hamburger og chips her også, slik som typiske barnemenyer, dessverre. Kyllingnuggets på en fiskerestaurant, hvorfor ikke fiskenuggets? Eller en liten fiskegrategn?

Forrett

Da servitøren kom til bordet bestilte vi drikke og en forrett. Vi ønsket først blåskjell, men dette hadde de ikke denne dagen. Vi gikk derfor for fiskesuppe med brød. 

Maten kom servert på bordet sammen med to små brødbiter. Suppen er curry-gul og fyldig. Da vi stikker skjeen nedi og rører rundt, så ser vi noe «gugge». Hva er dette? Er det fisk? «Slinter»? Eller snerk? 

Dersom snerk ikke er et utbredt ord, så kan vi kort forklare at det er et slikt lag som legger seg på toppen av kakaoen din så snart den blir kald. Noe ingen i verden ønsker å spise. 

Jeg spør servitøren hva dette er? Men det får jeg ikke svar på, heller et spørsmålstegn i retur. Jeg følte meg tvunget til å smake på snerken foran servitøren, da vedkommende ikke helt skjønner hva jeg mener. Her blir språkbarrieren et problem og servitøren må hente kokken. 

Og godt er det, vi kunne ikke spist så mye mer snerk før det hadde gått galt. Jeg lurer jo fortsatt på hva dette er, og får beskjed om at «det bare er sånn når suppen blir varmet opp». Ja, jeg vet jo hva dette svarer er jeg, men jeg synes ikke at dette er så veldig delikat? Ikke mye beklager her, heller mer «sånn er det». Jeg får etter hvert spørsmål om jeg ønsker en ny, men det er jeg ikke så interessert i, da jeg ikke får noen form for garanti for at dette ikke vil skje igjen. Mistet litt matlysten også. 

Jeg har mine tanker om hva Gordon Ramsey eller vår egen Eyvind Hellstrøm hadde sagt her, og det er absolutt ikke noen pene gloser. Jeg er glad jeg slapp å spise suppen også. Den var veldig fyldig og tykk med «mye greier». Rakk egentlig ikke å studere hva som var i, men det var fylt med både reke og fisk, tror jeg. Smaken på selve suppen var ok nok, men ikke god. 

Fargen var litt avskrekkende også. Jeg forstår heller ikke helt hvorfor den er så gul. Skriver jeg ordet «snerk» mer nå, så får jeg trolig mareritt i natt.

Suppen ble stående på bordet vårt under hele besøket, selv om jeg ytret at den kan bare tas bort. Jeg ønsket ikke å se på den og satte derfor brusen min og en serviett foran. Så traumatisert var jeg faktisk, fordi vi snakker mengder, flere teskjeer med ordet jeg ikke vil nevne mer. Snerkelige greier!

Terningkast: 1

Hovedrett

Til hovedrett ble det bacalao på følget mitt, som jeg bare omtaler som hen. Jeg valgte klippfisk. Maten kom og jeg tenkte, hurra, jeg slapp å bli skuffet. Fordi det hadde jeg faktisk ikke orket. Bacalaoen hadde store biter med potet, ikke merkbar løk, store fine fiskebiter og en fyldig rød tomatsaus. Hen synes det manglet noe i bacalaoen, kanskje litt futt? Hen var fornøyd og ble ganske mett av den mektige bacalaoen. De kunne med fordel ha droppet oliven oppi, da svart oliven på glass uten smak ikke gir bacalaoen noe som helst matglede.

Jeg fikk servert klippfisk med bacon, stappe, ertestuing og rotgrønnsaker. Også her er porsjonen veldig stor. Skal jeg klare å spise opp alt dette, tenkte jeg. Fisken smaker ekte klippfisk, og ikke sånn som du kjøper på Rema til bacalaoen man lager hjemme. Det er et stort stykke. Ertestuingen er tykk og litt konsistens på noen av ertene, som utgjør en fin balanse med tyggemotstand. Potetstappen synes jeg manglet litt salt og smak. Gulrot og kålrot var faste og akkurat passe kokt. Mye bacon på toppen av maten. Alt i alt, en god rett for de som liker klippfisk.

Jeg tenkte etterpå, da vi ikke greide å spise opp, om vi kanskje fikk ekstra mat som følge av klagen på den dårlig forretten. Det virker som om porsjonene er ganske store, og det er bra, fordi det er ikke så veldig rimelig å spise her. 

Terningkast: 4

Dessert

Til dessert ble det sjokoladefondant. Den ble servert med krem og is. 

Fondanten ble litt vel flytende etter min preferanse, men smaken var god. Jeg vet mange liker den slik og dette får ingen minuspoeng. Det var en liten kule is på fatet, som ikke smakte så mye vanilje. Kremen var selvsagt fra boks og den fløt litt utover. Kan ikke noen bare servere meg skikkelig krem pisket på kremfløte snart? Med en så flytende fondant kunne jeg tenkt meg noe med litt mer konsistens på fatet, mere is for eksempel. Det var pyntet med to jordbær, som absolutt ikke burde ha vært på en tallerken, slitne som de var. 

Terningkast: 3

Service 

Vi ble ikke fulgt opp under besøket. Ingen som kom bort for å spørre om vi ønsket mere å drikke eller om middagen faktisk smakte etter at forretten ikke ble en suksess. Jeg måtte be om vann. Jeg måtte også gå bort til disken for å betale, og her ble jo språket dessverre et problem. Servitøren forstod ikke hvorfor jeg ikke ønsket å betale for suppen som stod på kvitteringen. Jeg prøvde å forklare, men det ble bare en halvtime med stillhet, føltes det som. Det var skikkelig ubehagelig å stå der lenge som et spørsmålstegn. Hun fikk til slutt hjelp og suppen ble fjernet. 

Jeg forsøkte å gi kompliment på fisken før jeg dro, da, men ikke mye takk for det, jeg ble ignorert. Kleint. 

Sjøstjerna har mye forbedringer å gjøre på service. At språket ikke er så godt, det har jeg full forståelse for, men når det stopper helt opp, så blir jo det litt synd for oss som gjester å ikke vite hva vi skal si eller gjøre. Servitøren selv følte sikkert på et ubehag også. Jeg synes det mangler både beklager for maten og en takk for skryt, når de blir snakket til på en hyggelig måte. 

Terningkast 3

Avslutningsvis

Beklager Sjøstjerna, dette frister ikke til en gjentagelse. Fisken deres er god, og det berget terningkastet. Det hadde blitt et høyere terningkast om vi hadde fått god service og en «velkommen tilbake» da vi dro.

Toalett

Vi glemte å gå på do.

Prisen

Ikke et billig sted å spise, men du får mye mat for pengene.

Hva det kostet totalt

Middag: 295,-
bacalao. 365,-
klippfisk Forrett: Fiskesuppe 145,-
Drikke: Brus 55,- pr.
Dessert: Sjokoladefondant 140,-

Totalt: 910,- 

Hvem passer det for

Rullestolvennlig: Ja
Vegetarretter/vegansk: Ja, de serverer fisk.
Barnevennlig: Ja
Alkoholfritt: Ja
Lydnivå: Stille og rolig
Innsidetips: Fin klippfisk og stor uteservering

Totalt terningkast: 2